*Nettavisen* Nyheter.

Dårlig med «bett» i Kollen

Å kjøpe billett til Kollen kan sammenliknes med å dra på fisketur. Blir det «bett» i dag?

Holmenkollen: Vi gledet oss. Tåka lå tett i et utsolgt Holmenkollen, men YR meldte solskinn til kombinert hopp. Vi var tidlig ute og fant fine plasser øverst på tribune P på gamle Gratishaugen. Stemningen var god og det var blide fjes på alle kanter. Maren i gjengen hadde bursdag og bursdagssangen ble høylydt avsunget uten sjenanse.

Vi så preppemaskinen

Tåka i Kollen er like berømt som hopperne, men atskillig mindre anerkjent. Man blir litt lattermild av å se inn i en grå vegg, men vi visste jo at snart skulle den lette. Sola ville bli fisket ut av tåka. Litt nervøsitet var å spore da de første hopperne satte utfor og veggen ikke viste tegn til å flytte seg. Det var liten trøst i at YR viste at det var full sol i Kollen.

– Nå kan jeg se prepareringsmaskinen i enden av sletta ropte en entusiastisk, men så forsvant den igjen. En overentusiastisk speaker meldte de norske hopperne. Vi lyttet spent etter nedslaget, men vi hørte ikke noe, helt til Åhhhh. Klemetsen hoppet langt, over høyttaleranlegget. Det hele ble litt som en omvendt stumfilm, med dårlig lyd og ikke noe bilde – helt til en av oss oppdaget at det var en storskjerm inne i skogen. Da måtte vi riktignok ta opp plasser for dem som hadde kjøpt billetter på den billigste haugen, men vi ble nok tilgitt. Der fikk vi i hvert fall se tåke med hoppende skygger inni. Det var ikke så farlig, for YR meldte at tåka skulle forsvinne til lagsprinten.

Flagget blaffet litt

Lagsprint. Fra der vi satt kunne vi se løperne passere oss, gå inn i svingen til langsiden og deretter hele oppløpet mot mål – i teorien. Et lite blaff i flagget ga håp om «tatt av vinden», men like fort hang flagget trøstesløst ned igjen. Ok, ny plan. Ser starten fra storskjermen, løper ned i skogen på baksiden av 300-kronershaugen for å se løperne i motbakken. Genialt trekk. Der kunne vi se løperne på nært hold i opptil flere sekunder. Så løpe opp gjennom skogen til storskjermen for å se vekslingen på stadion. Skikkelig lagsprint ned i skogen igjen og så full fart opp til storskjerm for å se neste veksling. Nå måtte vi begynne å prioritere. Med fire semifinaleheat og to finaleheat fordelt på kvinner og menn og alle ganget med seks runder kunne dette bli en intensiv treningsøkt. Vi valgte folkelivet en stund og prioriterte finalene.

Det var utrolig mange fine kostymer å se og noen dro virkelig oppmerksomhet. En kar fra Saltnes Turn og Beksøm dukket ut av tåka med en rundt tippet 20 kilos laks på ryggen. Et usedvanlig syn i skogen. Han kunne by på laks fra eget røkeri. Hvis det ikke var sant var det i hvert fall godt funnet på. God drikke hadde Saltnesgutta også.

Kunne kjøpt en 50 tommer

Litt rart er det å stå inne i en skog og se på langrenn på storskjerm på 100 meters avstand, med en 585 kroners billett på lomma. En guttegjeng langt hjemmefra hevdet syrlig at de kunne kjøpt seg en 50 tommers og rigget den på hotellrommet i stedet, for samme prisen. Men, da hadde de ikke fått med seg folkelivet. For det var liv på den billigste delen av gratishaugen. Alle var bemerkelsesverdig blide. Det var til og med noen som sang. Det var liv i andre enden av stadion også. Det kunne vi høre da speaker oppfordret publikum til å heie hver gang løperne passerte veksling. For oss hørtes det ut som publikumslyd på boks, men de var der helt sikkert.

Savnet et vak

På vei hjem var det ingen som brydde seg særlig om resultatene. Visst var det spennende, men vi hadde ikke sett gull. Sølv og bronse får ikke skiinteresserte nordmenn til å gå av skaftet. Det var forresten en fin spasertur ned til Midtstuen og så ta en buss derfra. Vi lurte T-banekøen og vil for all fremtid kunne si at vi var med på folkefesten i Holmenkollen 2011. Det var koselig. Akkurat som en fisketur uten bett. Turen betyr like mye, men det er gøy med fisk da, i hvert fall å kunne se en. Et lite vak i hvert fall.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.