David mot Goliat i Bogstadveien

I Karl Johans gate har nisjebutikkene tapt kampen mot kjedebutikkene. Skjer det samme til slutt i Bogstadveien?

Bogstadveien: De fleste av oss har hørt historien om David som sloss mot kjempen Goliat. Til tross for dårlige odds vant David ved hjelp av kløkt og list. Vi kan trekke paralleller fra historien til nåtiden i Bogstadveien. Kjedebutikkene får stadig sterkere grep i bydelens største handlegate. Hvordan holder nisjebutikkene stand mot kjempene? Lokalavisen har sett nærmere på saken.

Konkurent som nabo

Bogstadveien Parfymeri er en av de få gjenlevende nisjebutikkene som har overlevd i flere tiår i handlegaten .

Parfymeriet har holdt hus i samme lokale siden 1959 og er blitt godt integrert i handlegaten. Torill Johansen og Annelise Fausko er begge butikksjefer i Bogstadveien Parfymeri, og har jobbet i parfymeriet siden midten av 70-tallet. Begge har på nært hold sett hvordan Bogstadveien har forandret seg gjennom årene.
Da parfymeriet åpnet, var det faktisk mange parfymerier i gaten her, forteller Torill Johansen. Markedet var tøft og konkurransen hard. Men parfymeriet klarte seg, heldigvis.

Estetique er en stor parfymerikjede som er eid av Narvesen. For syv år siden fikk Annelise en spesiell telefon. Det var fra Estetique. Som lurte på om parfymeriet kunne tenke seg å bli medlem av Estetique. Det ville ikke Annelise ha noe av. "Nei takk," sa hun høflig, men bestemt, og la på røret. Hun hadde på følelsen av at siste ord ikke var sagt i saken, og det hadde hun rett i.

Like etter leide Estetiqe lokaler i den gamle fiskebutikken som lå vegg i vegg med parfymeriet, og flyttet inn. Tanken bak var åpenbar for de fleste: Bogstadveien Parfymeri skulle bli utkonkurrert.

Press fra leverandørene

Slik gikk det ikke. Bogstadveien Parfymeri tok opp kampen, og seks år senere holder de fremdeles stand.
Vi holder den samme profilen vi har hatt siden åpningen, forteller Torill.

Det var tydeligvis et lurt trekk.
Mange liker det gammeldagse og tradisjonelle. Vi har fått mye god respons på konseptet vårt fra kundene, og mye sympati har vi også fått. Selv i dag, seks år etter at Estetiqe flyttet inn i nabolokalene.

Bogstadveien er blitt så forandret, mener Torill. Det får vi ofte høre fra kundene som er innom, også.
De savner det personlige, den personlige servicen. I kjedebutikkene er de så effektive, de har som regel ikke tid til å småprate litt med kunden. Det er synd.
Nisjebutikkene er en utdøende rase, og vi som er igjen, prøver så godt vi kan å holde sammen, skyter Annelise inn.
Hvordan merker dere konkurransen fra naboen?
Vi merker den godt, men det er en annen type konkurranse enn den vi hadde i gamle dager, mener Annelise.
Kjedebutikkene er så store at de kan forlange mer av leverandørene, og får det som regel som de vil.

Det er ikke bare kjedebutikkene som skaper problemer for nisjebutikkene. Også leverandørene gjør det vanskelig å være liten.
Leverandørene legger press på butikkene til å føre de varene leverandøren ønsker de skal føre. Det er lettere for kjedebutikkene å si fra hva de vil og ikke vil, mener hun.

Har forandret seg

"En av hovedgatene i Oslos vestlige bydel og viktigste butikkstrøk i indre by og Oslo vest" står det om Bogstadveien i Oslo Byleksikon.

At Bogstadveien har forandret seg gjennom årene, er det ingen tvil om. I dag er det kjedebutikkene som dominerer gatebutikkene, og nisjebutikkene er i mindretall. Slik har det ikke alltid vært.

En tidsmaskinreise noen tiår tilbake, vil avsløre en ganske annen handlegate. I 1937 fram til 1980 holdt Rosenborg kino og Rosenborg restaurant til i Bogstadveien 9. I dag holder en rekke forretninger til i bygget, blant andre SATS.

Nummer 11 er et syn med sine hjørnetårn og høye spir. Johs. Franck startet her en utstyrs- og manufaktursforretning, og ekspanderte etter hvert til hele bygget. Johs Franck ble et av byens ledende magasiner. I 1984 ble gården solgt, og i dag holder en rekke butikker til her.

I Bogstadveien 36 lå det i 1932 et lite trehus hvor Aasmund Vinje holdt til. I dag er nummer 36 totalforandret: Kjøpesenteret Westside med sine mange kjedebutikker holder nå til her.

Dette er bare noen få eksempler på hvordan Bogstadveien har forandret seg gjennom tidene. Bogstadveien Parfymeri, Majorstuen Te & Kaffe og Hegdehaugen Jernvarehandel er blant de selvstendige som har overlevd. Har nisjebutikkene i Bogstadveien noen sjanse til å overleve?

Spådommen

Vi har snakket med Per G. Rasmussen, forskningsleder innen varehandel på BI, som gir oss en liten kikk inn i spåkulen.
Bogstadveien er en meget spesiell handlegate, forteller han.
Gaten er svært lang, og det gjør den unik. Småbutikkene har ikke samme fordeler som kjedene. For at de skal kunne overleve er de avhengig av et stort markedsgrunnlag som strekker seg langt utover bydelen. Kundemassen kommer fra hele Oslo, også fra nabokommunene. Å gjøre Bogstadveien om til en bilfri handlegate vil ikke være et lurt sjakktrekk i så måte . Mange av disse er avhengig av bil. For å overleve er Bogstadveien avhengig av god tilgjengelighet. En bilfri handlegate vil gjøre gaten mindre tilgjengelig for folk flest, mener Rasmussen.

Bogstadveien vil nok gå dårligere økonomisk om 10 år enn den gjør i dag, om gaten blir bilfri. En bilfri handlegate vil gjøre det vanskeligere for nisjebutikkene, spår han.

Kjedelig handlegate

Jeg frykter at Bogstadveien skal bli kjedelig med alle kjedebutikkene, sier Ellen Bugge-Asperheim, eier av Majorstuen Te og Kaffe.

Butikken har holdt stand siden 1938, og er dermed blant de eldste av nisjebutikkene i Bogstadveien.
Jeg har sett hvordan gaten har utviklet seg de siste 25 årene, og det er vemodig å se at så mye av mangfoldet og det unike har blitt borte. Hovedfokuset har utviklet seg til å handle om større kleskjeder og småbutikkene har druknet litt i dette, mener hun.

Utleiers marked

At nisjebutikkene blir oversett i forhold til de store, er også noe som forsker Rasmussen bekrefter.

Karl Johans gate huset i sin tid flere nisjebutikker. Hovedgaten har forandret seg i takt med tidene, og kjedebutikkene har fått et sterkt grep. Hvorfor er det blitt slik?
Det blir flere og flere kjedebutikker i Bogstadveien, akkurat slik som skjedde i Karl Johan. Grunnen til dette skyldes høye leiepriser. Småbutikkene er økonomisk mye vanskeligere stilt enn kjedebutikkene, og har derfor ikke like mange bein å stå på. Det er utleiers marked som rår i Bogstadveien, forteller Rasmussen.

De spennende småbutikkene skremmes bort, mener han. Bogstadveien har utviklet seg til å handle om klær og sko. Gaten er ikke den samme som før. Vi trenger mer mangfold i Bogstadveien.
Hva kan så gjøres for å bevare mangfoldet?
Vi trenger et organ som kontrollerer leiemarkedet i handlegaten. Med godt samarbeid, god tilgjengelighet og fornuftige priser, er det mulig å bevare og styrke allsidigheten, avslutter Rasmussen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.