RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

De usynlige hjelperne


Erik Kollbye (13) og Arthur Agnalt (14) koser seg ved vannbordet.
Erik Kollbye (13) og Arthur Agnalt (14) koser seg ved vannbordet. Foto: Foto: Jonas Wikborg
Hver dag spiser nærmere 3 000 deltakere i Ekeberghallen. Det kunne de ikke gjort uten de frivillige.

EKEBERGHALLEN: Klokken er 11.29. Det er ett minutt til Ekeberghallens dører åpner, og utenfor står opp mot 100 sultne Norway Cup-deltakere. Noen har stått der i tre kvarter, kun for å slippe først inn til lunsjbufféeten som venter.

Inne i hallen holder de frivillige på med en siste sluttspurt for å få alt klart i tide.

Unik dugnadsklubb

– Det er rundt 70-80 stykker som jobber til enhver tid her inne i hallen, og jeg setter veldig stor pris på alle de frivillige som bidrar. Det er ikke mange klubber som kan måle seg med dugnadsinnsatsen i Bækkelaget, og jeg tror også de frivillige setter pris på å bidra. Det sier Jan Andre Ekeberg, som er sjef for bespisningen.

LES MER: 1 200 frivillige fra BSK

Klokken har passert fem minutter over halv, og Ekeberghallen har i løpet av de siste fem minuttene gått fra å være nesten folketom til å myldre av liv. Inn kommer deltakere som forsyner seg av lunsjbufféeten og rasker med seg et glass vann før de setter seg ned. De legger ikke merke til alle de frivillige som har stått på for å gjøre de 2 500 – 3 000 som er innom i løpet av en dag tilfredse.

Gutta på vannbordet

Oscar Foss Knutsen (14), Erik Kollbye (13) og Arthur Agnalt (14) er på sitt femte år som dugnadssjeler, og var på plass én time før dørene åpnet. I dag ble de plassert på vannbordet, et sted de trives.

– Bare ikke bordvask. Det er det kjedeligste, sier Erik, og får støtte av de andre.

De får en kjapp opplæring i hvordan man bruker vannslangene, men så er de overlatt til seg selv. Og det går ikke lang tid før de tre guttene er oppfinnsomme i måten å fylle glassene på.

Én sjanse igjen

– Se, det funker, sier Erik, idet hans oppovervendte stråle treffer glassene på vei ned. Han får snart følge av Arthur, men denne måten er nok ikke den mest effektive. Vannet treffer også gulvet, og det går ikke lang tid før de blir oppdaget av en overordnet.

FÅ MED DEG ALT OM NORWAY CUP HER!

– Vannet skal i glassene, ikke på gulvet, irettesetter en av sjefene, og følger opp: – Dere kan komme til å skade halve Ekebergsletta dersom dere fortsetter slik. Ser jeg det én gang til får dere en annen arbeidsoppgave.

Tanken på bordvask gjør at guttene oppfører seg, men noen rampestreker hender i ny og ne likevel.

Skaper samhold

– Vannbord var heftigere enn jeg trodde, men jeg synes de er litt strenge, sier Arthur.

Han synes det er morsomt å jobbe, og bryr seg ikke om at de nærmest ikke får betalt for arbeidet. Morgenskiftet i bespisningen varer i fem timer, og belønningen er 100 kroner per skift.

Oscar synes de er underbetalte, men det gjør ikke så mye.

– Vi jobber fire skift fordi vi må, sier han. Hvis ikke får vi ikke spille. Men jeg tror jeg hadde jobbet uansett, i hvert fall to-tre skift. Jeg har det moro med kompisene mine, og det styrker samholdet i klubben, legger han til.

Knirkefri lunsj

Guttene merker forskjell på før deltakerne fikk komme inn og etter. Nå er det mer liv. Av og til synges bursdagssangen rundt om i salen, og i ny og ne klappes det sporadisk blant de spisende.

– Nå er det mer stress, og mindre tid til å tulle. Da er det også litt mindre morsomt, sier Erik.

Men guttene gjør en god jobb, og sammen med de andre dugnadsarbeiderne i Ekeberghallen sørger de for at deltakernes lunsj går knirkefritt unna.

Elene Jensen (15), Nora Løitegaard (15) og Susanne Nøstebø Milan (15) spiller for Rjukan, og er blant de lunsjende.

– Maten er helt grei, synes de, og fortsetter: – Ikke ekstraordinær, men ikke dårlig.

De har sett et par av de frivillige, men merker ikke så mye til de. Det betyr at de gjør jobben sin.

SJEKK VÆRVARSELET

Klokken nærmer seg halv to, og selv om skiftet ennå ikke er ferdig må Erik gå. Han spiller for Bækkelagets G14-lag, som snart skal ut i dyst mot selveste Pequeninos. Det blir en tøff kamp, men Erik er glad for å slippe litt tidligere. Han har vært en av de usynlige i tre timer, og er ferdig for dagen. Men i morgen venter et nytt skift, et nytt skift som en usynlig hjelper.
 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere