RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

UENIGE: «Vi mener at omreguleringen gir en bedre løsning for torget til fordel for Samfunnshuset og gir mulighet, men ingen plikt, til å utnytte reguleringen til å utvikle et kulturhus,» skriver tidligere styremedlemmer, varamedlemmer og kontrollkomitéleder, Samfunnshus Vest.
UENIGE: «Vi mener at omreguleringen gir en bedre løsning for torget til fordel for Samfunnshuset og gir mulighet, men ingen plikt, til å utnytte reguleringen til å utvikle et kulturhus,» skriver tidligere styremedlemmer, varamedlemmer og kontrollkomitéleder, Samfunnshus Vest.

DEBATT: "Samfunnshus Vest for alle"

Innlegget i Akersposten fra Robert Rustad har som tittel Samfunnshus Vest skal være for alle. Dette er vi helt enig i. Vi er også enig i at huset i dag fyller en viktig funksjon og har leietakere som gir Oslo vest viktige tjenester.

Innlegget inneholder imidlertid flere feil og påstander om reguleringssaken som vi må få rette opp.

Arbeidet med Kulturhusplaner går mye lenger tilbake enn 2010/2011, og de først idéskisser til et kulturhustilbygg på utearealet til barnehagen foreligger allerede i 2002. En av idéskaperne den gang var Randulf Riderbo som fortsatt er styreleder.

Etter at bydelsadministrasjonen flyttet ut av Samfunnshuset i 2006, ble planarbeidet stilt i bero.

For å forstå noen av de pågående konflikter må en også trekke inn den omregulering av torget som ble vedtatt i 2004 og som fortsatt gjelder. Samfunnshuset var sterkt mot denne omregulering fordi selv om torget ble åpnet ved at Bokhandel-bygget skulle rives, ble det inntegnet en ny fire etasjer boligblokk langs sydkanten av torget. Det vil si rett foran store deler av Samfunnshuset. Uten den nye omregulering som nå er til behandling kan dette bli en realitet.

Da Røa Centrum tok kontakt med styret i Samfunnshuset våren 2009 for å lufte sine planer for en omregulering av torget, var det derfor av stor interesse for Samfunnshuset. Samfunnshusets styre ledet av Riderbo var også nå klare til å ta opp igjen arbeidet med de såkalte kulturhusplaner, og tanken ble luftet om et felles omreguleringsprosjekt som omfattet Nordengs eiendom inkludert torget og det areal som Samfunnshuset bygsler (inkludert barnehagetomten bak Samfunnshuset) av Oslo kommune.

Først våren 2011 ble omreguleringsarbeidet ytterligere konkretisert og drøftet i ganske stor detalj på et felles styremøte mellom Samfunnshuset og Røa Centrum (17. mars 2011). I planen lå at Samfunnshuset og Røa Centrum ville benytte samme arkitektfirma – LPO. En avtale mellom de to parter ble skissert og saken ble drøftet, også på årsmøtet i Samfunnshuset i 2011, og styret fikk fullmakt til å gå videre med saken. En endelig avtale ble undertegnet av Røa Centrum og for Samfunnshuset av styreleder Randulf Riderbo den 20. september 2011.

Det er resultatet av dette felles omreguleringsforslag som nå er til sluttbehandling og til debatt. Både Samfunnshusets organer og Bydelen har blitt godt informert, Bydelen har aktivt støttet omreguleringen. Det er derfor en noe fortegnet framstilling når Rustad skriver at flere av styremedlemmene engasjerte seg personlig i omkringliggende utbyggingsprosjekter basert på et feilaktig inntrykk av Samfunnshusets planer. For Samfunnshuset har avtalen om felles omregulering med Røa Centrum hatt to formål:
1. Få et bedre torg enn 2004 reguleringen gir.
2. Sikre mulighet til å bygge ut et kulturhus på barnehagetomta om Samfunnshuset en gang kommer til at de ønsker å vedta det.

Omreguleringen og kulturhusplaner har etter dette blitt drøftet ved en rekke anledninger og styret har blitt holdt løpende informert om saken. Selve kulturhuset ble drøftet på årsmøtet 2013 og møtet ga støtte til styrets arbeid, men etterlyste en plan for finansiering.

Omreguleringsarbeidet og kulturhusplanene har hele tiden vært solid forankret i årsmøter og styret i Samfunnshuset under ledelse av styreleder Randulf Riderbo.
Vi mener at omreguleringen gir en bedre løsning for torget til fordel for Samfunnshuset og gir mulighet, men ingen plikt, til å utnytte reguleringen til å utvikle et kulturhus.
Om brevet som styreleder Riderbo sendte før jul 2013 er å si at styreflertallet var uenig i innholdet og kritiserte dessuten at brevet ikke var forelagt resten av styret til behandling. Brevet inneholdt ikke omtale av nye funn om reguleringsarbeidet og kan ikke kalles en redningsaksjon slik Rustad fremhever.

Omtalen av Røa torg og eierforhold og tidligere reguleringer gir inntrykk av at hele omreguleringen har bygd på feil forutsetninger og at torget ikke eies av Nordeng. Omreguleringsarbeidet har forholdt seg til 2004 reguleringen som gyldig. Plan- og bygningsetaten bekrefter, senest i sitt brev av 25. mars i år, også at dette er i samsvar med deres syn . Vi ser fortsatt på samarbeidet med Nordeng om felles omregulering som fornuftig og at forslaget til nytt torg vil bidra til et bedre miljø på Røa og mener det vil være en ulykke for innbyggerne og Samfunnshuset om dette stopper opp og en vender tilbake til 2004 reguleringen.

Olav Ljones
Stig Kvarsnes
Rune Dahl

tidligere styremedlemmer, Samfunnshuset
Karoline Herlofsen
Liv Åsa Holm
tidligere varamedlemmer, styret i Samfunnshuset
Jan Herstad
tidligere leder av kontrollkomiteen i Samfunnshuset

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere