Gå til nye Nettavisen

Lyst til å se den nye Nettavisen?

RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

DEBATT: «Fem grunner til at Oslo-OL vil holde budsjettet»

Etter at Oslos hovedkonkurrent München har takket nei til å søke om OL i 2022, er Oslo ett skritt nærmere.
Etter at Oslos hovedkonkurrent München har takket nei til å søke om OL i 2022, er Oslo ett skritt nærmere. Foto: Illustrasjon: Oslo kommune

En rapport utarbeidet av Bernt Flyvbjerg og Allison Stewart ved Said Business School i Oxford er blitt en gjenganger i talldiskusjoner omkring et OL i Norge i 2022. Flyvbjerg og Stewart tar utgangspunkt i kostnadene for en del av OL-budsjettet i de faktiske søknader til IOC – såkalte bid documents – og sammenlikner disse med tilgjengelig sluttregnskap fra olympiske leker.

Dette føres så langt tilbake som til Grenoble i 1968. Datagrunnlaget viser en gjennomsnittlig overskridelse på 135 prosent for vinterlekene, med Lake Placid (1980) som versting med 321 prosent overskridelse og Vancouver (2010) som best i klassen med 17 prosent budsjettoverskridelse. Lillehammer (1994) er i deres rapport angitt med en budsjettsprekk på 277 pst.

MENINGER OM OL:

ÅRETS ILDSJEL: «Gi ungdommen et nytt OL»

«OL i Oslo er for både bredde- og toppidrett»

«Nei til OL i Oslo 2022!»

«Så tynt at det likner voodoo-økonomi»

Det er viktig å rydde opp i en del misforståelser og villedende informasjon som knytter til denne opp mot kostnadstallene til OL i Oslo 2022.

Som grunnforskning er dette i og for seg interessant nok, og en nyttig påminner om kompleksiteten i å arrangere olympiske leker. Det er visse utfordringer med metoden, herunder at private utbyggingskostnader likestilles med offentlige investeringer.

Oslos konsept baseres på at private utbyggere bygger bolig- og næringsarealer, som etter en leieperiode under lekene enten selges eller utleies i markedet. Hvis den private utbyggeren sprekker på kostnader, er dette først og fremst den private utbyggeren og hans bank som sikkerhetsstiller som må dekke budsjettsprekken.

Dette skilles det ikke på i arbeidet fra Flyvbjerg og Stewart. En annen svakhet er at infrastrukturinvesteringer i sin helhet er utelatt.

Når vi mener at resultatene fra Flyvbjerg og Stewarts arbeid ikke uten videre kan overføres til Oslos søknad, så skyldes det særlig disse fem forholdene:

  1. Oslo-OL er betydelig bedre utredet enn noe tidligere søknadsarbeid. Det har vært brukt betydelige ressurser i vårt utredningsarbeid, og vi har gått langt i å planlegge et solid arrangement. Tilbakemeldinger fra tidligere søkerbyer vi har vært i kontakt med underveis tyder på et grunnlag som går betydelig utover hva som tidligere har vært gjort. Vi stiller derfor spørsmål ved overføringsverdien av resultatene fra Flyvbjerg og Stewarts analyser. Et mer sammenliknbart tall for Lillehammer, for eksempel, vil være den kostnadsrammen som ble fremlagt for Stortinget; tilsvarende som Oslo nå gjør gjennom søknaden til staten. Den lød på 7 mrd. kroner, og den rammen holdt Lillehammer-94 seg innenfor. Oppsummert er det opplagt usikkerheter ved slike anslag i en tidligfase, men kritikken som fremmes mot budsjettet på grunnlag av rapporten fra Flyvbjerg og Stewart fremstår som teoretisk og abstrakt, uten sammenheng til det konkrete grunnlaget som faktisk foreligger.
  2. Forbedrede kravdokumenter gir sikrere budsjettering for vertsbyene. Da Lillehammer søkte om vinterlekene, var kravdokumentene fra IOC på noen-og-tyve sider. Nå foreligger flere tusen sider med dokumentasjon og gode råd for søkerbyer, i sum en relativt detaljert kokebok for hvordan olympiske leker arrangeres. Dette gir en langt større forutsigbarhet også for kostnadsestimatene.
  3. Vi tar høyde for endringer. Det er lenge til 2022, og det kan ikke utelukkes overraskelser underveis. Selv om vi mener vi har gjort et grundig arbeid og har god oversikt over hva som må komme på plass til 2022, har Oslo bystyre satt av en betydelig sum penger som totale reserver (forventet tillegg) til søknaden om statsgaranti. Dette utgjør til sammen snaut 6 mrd. kroner, større enn det samlede offentlige investeringsbudsjettet i OL-planene.
  4. Vertsbyen har anledning til å verne om konseptet. Etter tildeling inngår IOC og arrangørbyen en kontrakt, basert på søknaden, om hva arrangørbyen skal levere til lekene. Oslo vil ha alle muligheter til å si nei til ekstraønsker fra IOC eller andre. Det bør også understrekes at IOC selv ser utfordringene i kostnadsutviklingene over de siste olympiske leker, og har en uttrykt ambisjon om å dempe kostnadsveksten.
  5. 80 prosent av alle prosjekt i Norge som har vært gjennom statens kvalitetssikring holder kostnadsrammen. Dette kommer frem i en fersk rapport fra Conceptprogrammet på NTNU. Kvalitetssikringsregimet i Oslo kommune følger statens system og har utviklet seg betydelig de siste årene. Den statlige kvalitetssikringen pågår i disse dager. Det er med andre ord positivt feil når noen hevder at «alle offentlige prosjekt sprekker».


Flyvbjerg og Stewart bør berømmes for sitt arbeid, men rapportens konklusjoner kan ikke uten videre overføres til Oslos søknad.

I stedet står rapporten som en nyttig lærepenge om viktigheten av å ha oversikt over hva som må til for å arrangere lekene og ikke minst betydningen av god styring av slike prosjekter. Oslo2022 har benyttet seg av denne lærdommen i vårt arbeid.

Eli Grimsby Eli Grimsby, OL-direktør

Delta i debatten! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Delta i debatten! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!