DEBATT: «Innvandrervelgere» og mobilisering

Forfatter av debattinnlegget, Mudassar H. Kapur, er markedssjef i Høyre. Han mener «innvandrervelgere» blir mer og mer lik alle andre velgere.

Forfatter av debattinnlegget, Mudassar H. Kapur, er markedssjef i Høyre. Han mener «innvandrervelgere» blir mer og mer lik alle andre velgere.

Nordmenn med innvandrerbakgrunn er opptatt av de samme verdiene og politiske sakene som andre nordmenn. Den lave valgdeltagelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn viser allikevel at man hittil ikke har lykkes i å mobilisere denne målgruppen. Dette er en kommunikasjonsutfordring.

Min påstand er at velgere med innvandrerbakgrunn blir mer og mer opptatt av de «norske» sakene, mens partiene blir tilsvarende opptatt av å snakke om de «etniske» sakene.

La oss se på noen eksempler:

Skatter og avgifter

I årene fremover vil flere med innvandrerbakgrunn nå pensjonsalder. Mange driver egen virksomhet. De er faktisk like opptatt av generasjonsskiftet i sin bedrift som andre norske familieeide virksomheter.

Det er først når vi begynner å se på denne forretningen som en del av privat sektor av små- og mellomstore bedrifter, ikke «innvandrersjappa» på hjørnet, at vi forstår at disse menneskene er like opptatt av formuesskatt, eiendomsskatt, arveavgift og avbyråkratisering som andre norske bedriftseiere.

Samferdsel

Taxi-sjåføren med innvandrerbakgrunn er en av de største brukerne av vår infrastruktur i storbyene. Han vil sannsynligvis gi større applaus til satsing på flere, bedre og tryggere veier enn liberalisering av innvandringen.

Helse

De første innvandrerne som kom til landet er blitt eldre og får etter hvert behov for pleie og omsorg. Jo da, de blir tatt vare på av storfamilien, men innvandrere er også en del av den kommende eldrebølgen som krever profesjonell pleie fra kommunen. Disse menneskene vil trenge hjemmehjelp eller plass på sykehjem. Hva da med valgfriheten? Friheten til å velge hvem som skal pleie dem. En fast person, eller en ny annen hver gang? Også for mange av dem er det uvant å slippe en fremmed inn i sin private sfære, de vil kanskje ha andre behov pga religiøse og kulturelle forskjeller. Eldre med innvandrerbakgrunn som trenger hjelp er dessuten like opptatt av verdighet og omsorg som andre eldre.

I tillegg ser vi at flere med innvandrerbakgrunn tar høyere utdanning, involverer seg i arbeidslivet, idretten og andre arenaer. Partienes ambisjoner for denne gruppen må ikke være lavere enn gruppens egne. Mødre som selv er analfabeter har døtre som tar en mastergrad. Fedre som drømte om en jobb, har sønner som drømmer om en karriere.

I valgkamper på 90-tallet fikk Høyre, og enkelte andre partier, fortjent ros for å arrangere aktiviteter og møter direkte rettet mot innvandrergrupper. Dette skjedde i en tid preget av at fremmedfrykt og fordommer kom til overflaten på en måte som flere ønsket å advare mot og ta avstand fra. Høyres arrangementer var et klart standpunkt om hvor Høyre står i spørsmål om likeverd og respekt for minoriteter. Dette er fortsatt like viktig. Men i dag er det også behov for å se på andre tilnærminger.

Det finnes
ingen fasit på hva som er en typisk innvandrersak. Vi må ta utgangspunkt i ideologien som ligger til grunn for alle som søker lykken for seg selv og sine barn hver eneste dag: ønsket om å ta vare på det gode fra fortiden, leve i en trygg nåtid og drømmen om å skape en bedre fremtid.

Det er de samme tingene som opptar folk flest – men hver velger har sin tilnærming til saken og rangerer den forskjellig fra andre. Skulle man allikevel valgt én innvandrersak er svaret enkelt: retten til å være og å velge annerledes. Den retten er det fortsatt Høyre som sikrer best.

Mudassar H. Kapur, Holmlia
Markedssjef i Høyre

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.