RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

 
 

DEBATT: LASSO-prosjektet som alternativ til heroinutdeling

«Dette er Oslos svar på heroinutdeling, og det er et langt bedre alternativ», sa byråd Anniken Hauglie under åpningen av LASSO-prosjektet. Et bedre eksempel på hvor galt det kan gå når politisk ideologi styrer medisinske tiltak, finnes vel knapt.

Hauglie viste videre til erfaringer fra LAR (Legemiddelassistert rehabilitering) hvor mange faller utenfor, og håper LASSO kan fange opp mange av disse. Mon det, byråd.

Det lå en sterk symbolikk i luften, da byråd Anniken Haugli i går åpnet LASSO-prosjektet, med kraftig avbitertang.

Det skal normalt kraftige virkemidler til for å sikre livreddende medisin til heroinavhengige. I sær de vanskeligst stilte. Medisineringen er mildt sagt kontroversiell.

Sett i lys av dette, møter byråden seg selv i døren, da da hun kjemper i mot heroinutdeling og karakteriserer LASSO-prosjektet som et langt bedre tilbud enn nettopp heroinassistert rehabilitering.

Oslo kommune sendte i fjor vår en søknad til Helse Sør-Øst om mulighet for å få starte opp med et lavterskelsenter for utdeling av Suboxone. Kommunen hadde håp om å få starte opp i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, men søknaden ble avslått. Da samlet kommunen penger og satte av over en million kroner for å starte opp selv.

Høsten 2010 kom det ekstrabevilgninger til prosjektet over statsbudsjettet. Dette kan knapt karakteriseres som annet enn en ren overprøving av helseregionens vedtak fra regjeringens side. Oppstart av tiltaket hadde uansett allerede blitt vedtatt gjennom et budsjettforlik i bystyret.

LASSO står for Legemiddelassistert skadereduserende substitusjonsbehandling i Oslo. Tilnærmingen er på ingen måte ny. Oslo kommune har hatt et forsøksprosjekt i tre år, med navnet Klinikk Motivasjon. De fikk 161 søkere og ga tilbud om lavterskel utdeling av Suboxone til 119 av dem. Av de 95 som møtte opp, gikk over halvparten videre til LAR-behandling.

Klinikk Motivasjon ble evaluert og ansett som en suksess ettersom lange ventetider, strenge inntakskriterier, en omfattende søknadsprosess og utkastelse ved feiltrinn, kjennetegner det statlige LAR-tilbudet.

Den statlige legemiddelassisterte rehabiliteringen er regulert slik at den utelater et utsnitt av nedslagsfeltet. I følge forsker Linn Gjersing, som evaluerte Klinikk Motivasjon, er det spesielt de tyngste stoffavhengige, de som bor på hospits og holder til på Plata, som vanskeligst kan tilpasse seg LAR sine regler og derfor kan dra nytte av lavterskel utdeling av medisiner.

Klinikk Motivasjon ble avviklet våren 2009 fordi prøveperioden var over. Det skulle altså ta mer enn halvannet år før Oslo Kommune opprettet et nytt tilsvarende tiltak, da med navnet LASSO-prosjektet.

Selv om det er svært gledelig at LASSO-prosjektet endelig er oppe og går, har medaljen også en mørk skyggeside. I Trondheim har de et liknende tiltak, og i Bergen planlegger de bygge opp tilsvarende. Dette blir altså storbytiltak og utelater således tunge narkomane fra mer griskgrendte strøk.

Tiltakene illustrerer i seg selv at den legemiddelassisterte rehabiliteringen tilbys de best fungerende heroinavhengige og at de vanskeligst stilte må nøye seg med legemiddelassistert stabilisering.

I Trondheim har de definert denne forskjellen i prosjektenes navn. Der har de legemiddelassistert rehabilitering, med en pakke rundt med kontroll, oppfølging og mulighet for å velge mellom tre medikamenter. Og i tillegg LAS, som står for legemiddelassistert stabilisering, tiltaket er tilsvarende LASSO-prosjektet.

Dette er en måte å gi opp de vanskeligst stilte, men likevel tilby noe. Konsekvensen er at de vanskeligst stilte narkomane mister alle andre muligheter som LAR har å tilby. Det offentlige forpliktes ikke til å følge opp ytterligere og de er uten mulighet for valg av medikament.

Dette er en urimelig forskjellsbehandling, uten medisinskfaglig begrunnelse. Det er ingen grunn til ikke å dele ut metadon eller heroin som medisin ved disse tiltakene, særlig ettersom dette er det eneste tiltaket der alle pasientene må komme hver eneste dag og hver gang ta medisinen under oppsyn. Det er nettopp slik alle heroinklinikkene i Europa er administrert.

Statistisk sett fungerer Suboxone bedre for unge brukere med kort fartstid og dårligere for de vanskeligst stilte med lang fartstid. Derfor har Verdens helseorganisasjon anbefalt metadon som førstevalgsmedisin, for å sikre at færre faller ut.

Det er derfor en tragedie for de vanskeligst stilte at de har mistet muligheten til å velge medikament, men kun tilbys det med flest bivirkninger. De hyppigste er angst, nervøsitet, depresjon, unormale tanker, mareritt og anoreksi.

Brukerne på Klinikk Motivasjon meldte om tilsvarende bivirkninger som gjorde fortsatt medisinering uoverkommelig. Som Kåre Markussen som sprakk som følge av de ovennevnte reaksjoner: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article436383.ece

Suboxone bærer også med seg et sterkt dilemma, ved å være en høyterskelmedisin. Man må gjennomgå abstinens i opp mot et døgn før man kan konvertere fra heroin eller metadon og til Suboxone uten å bli alvorlig syk, ettersom Suboxone har en motgiftfunksjon.

Det er statistisk sett de vanskeligst stilte heroinavhengige som vil profitere best på metadon eller heroin som medisin. I lavterskeladministrert medisinutdeling bør også medisinen være av lavterskel karakter.

Arild Knutsen
Leder i Foreningen for human narkotikapolitikk

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere