DEBATT: SiOs hogst i Gaustadbekkdalen, saken sett i perspektiv

Utbyggingsprosjekter vekker lokale reaksjoner. Dreier det seg bare om smålig nabokrangling, eller kan “kampen” også gjelde forhold som er verd et grasrotengasjement ut over stakittgjerdene? Blindern Vel mener det er viktig å følge med når store utbyggere er på ferde i et område; byggherrer med store ambisjoner, stor appetitt og store muskler, – skal de få fritt spillerom?

LES OGSÅ: Naboene føler seg lurt av studentboligene

Det bygges stort
i Gaustadbekkdalen, aktører her er Universitetet v/Statsbygg, Forskningsparken, SINTEF, og nå også SiO (Studentsamskipnaden), men store bygningskompleks er ikke det eneste som skal prege dette området. Turvei B5 går gjennom Gaustadbekkdalen, Gaustadbekken som ble lagt i rør på 1960-tallet skal gjenåpnes, og langs det hele går skogen som følger bekkedraget og som er viktig for det biologiske mangfoldet i dalen. Vår visjon for Gaustadbekkdalen er en utbygging og fortetting i balanse med grønne kvaliteter, miljøhensyn og ferdsel på de myke trafikantenes premisser. Store bygningskompleks vil bryte horisonten, men samtidig vil dalen kunne fremstå som en grønn lunge og en frodig blågrønn korridor for alle som ferdes her: studenter, ansatte, beboere, turgåere, hverdagstrimmere osv., – et felles gode for hele området, for bydelen og for byen som helhet. Det er dette perspektivet Blindern Vel har for vårt engasjement i saker som gjelder Gaustadbekkdalen. Det er kvaliteter og målsettinger som vi mener det er verd å kjempe for. Og vi mener dette perspektivet må være med i hvert enkelt prosjekt i området, større som mindre. Det er ikke gitt at utbyggere tar slike hensyn, de handler først og fremst ut fra egne interesser og behov. Det hender dessverre også at Plan- og bygningsetaten og Friluftsetaten “sover i timen” og behandler sak for sak uten å se konsekvensene for området og helheten de er en del av.

Så her gjelder det å følge med. Det har vi erfart gjentatte ganger, – nå sist i saken som var omtalt i Budstikka i forrige uke: SiOs grovhugst i skogen utenfor Vestgrensa studentby i Gaustadbekkdalen. Her skulle det anlegges en midlertidig trasé for gang-/sykkelveien gjennom området og så valgte man å følge en nesten 20 år gammel regulering, som er forkastet i området for øvrig. Det hadde vært en enkel sak å få dispensasjon fra denne reguleringen. Likevel valgte man den løsningen som var mest skadelig for skogen og miljøet på stedet. Dette til tross for lokale protester (fra naboer, Blindern Vel og bydel Nordre Aker), til tross for våre henvisninger til lokale miljøhensyn og føringene for miljøarbeidet i Gaustadbekkdalen, til tross for at SiO selv tidligere hadde brukt skogen som alibi utad, overfor naboer og andre, for å bygge høyere bygninger enn den opprinnelige planen, og til tross for at det forelå et forslag til trasé som ville skåne det meste av skogen. Det stemmer ikke som SiO uttaler i Budstikka, at Blindern Vels alternativ “ville gått rett innpå soveromsvinduene til de nærmeste leilighetene”. Et av våre forslag ville ikke på noe sted komme nærmere studentblokkene enn 5–6 meter. Storparten av traseen ville være på minst 10 meters avstand.

Det stemmer heller ikke som SiO sier at “naboene ønsket opprinnelig ingen vei i det hele tatt”. Blindern Vel har i mange år jobbet for en sammenhengende gang-/sykkelvei gjennom Gaustadbekkdalen, og det er plass nok til en trasé som ikke går ut over andre miljøhensyn i området. De gode formålene lar seg forene, hvis man bare vil, men i dette tilfellet ville dessverre ikke SiO.

Det er riktig
som de sier i Budstikka at vi tidligere har møtt noen i SiO, men de ansvarlige i ledelsen ville ikke diskutere denne konkrete saken i møte med oss. De var ikke innstilt på at vi sammen skulle finne en løsning som alle parter kunne enes om. De ville bestemme selv.

SiO sier i Budstikka at naboene “har hatt alle muligheter til å klage”, men før klagefristen var utløpet, gikk de i gang med motorsagen. De felte masse trær, endevendte skogsbunnen med gravemaskin og fylte på lassevis med pukk og grus i sin nye trasé. Men i Budstikka bagatelliserer SiO tiltaket sitt: “Vi har felt noen trær og busker (16 trær pluss kratt). Gi det et par år til å gro så er det ingen stor forskjeller”. Til dette vil vi si at 16 større trær ikke er så lite når det er snakk om trær på opp til 40 års alder, og i tillegg kommer småskogen. Det SiO kaller “kratt”, er ungtrær og bunnvegetasjon som er typisk for slike løvtreskoger. Alt dette gror ikke opp igjen i løpet av et par år!

Det skogsholtet SiO her har felt, er del av en edelløvskog som det er svært lite igjen av i det tett bebygde Blindern-Gaustad-området, en skog man går inn for å bevare ellers i Gaustadbekkdalen og byen. Men SiO bryr seg tydeligvis lite om naturmiljøet og miljøarbeidet i området. Vi er svært skuffet over deres holdning og fremferd. Vi forundres også, sett i lys av at universitetet ellers med brask og bram går inn for “Grønt universitet”. Vi er ikke imponert!

Unni Eriksen
Blindern Vel

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.