DEBATT: Siste 17. mai-tog gjennom det historiske Nordstrand?

Forfatteren er redd Nordstrandveien skal miste sin karakter.

Forfatteren er redd Nordstrandveien skal miste sin karakter.

Atter en gang har barnetoget jublet seg gjennom den gamle ruta fra skolene til kirken, omkranset av stolte foreldre og gamle og nye Nordstrandbeboere. Selve paradegata, Nordstrandveien fra Rosendalsveien til Seterkrysset, har som vanlig vært tettpakket, her står vi nesten som på Karl Johan for å hilse toget. Også utflytterne kommer tilbake denne dagen, finner den gamle familieplassen og det årlige gjensynet med slekt og venner.

Kanskje ikke så rart at det er her vi samles i så store mengder, dette er nemlig den gamle ruta som har vært brukt fra før Nordstrand ble innlemmet i Oslo i 1948, ja helt siden barneskolen sto ferdig i 1913 har barn, borgere og etter hvert russen gått her. Men det var ikke derfor at dette partiet fikk et særlig vern i Seterplanen fra 90-tallet, og ble regulert til et særlig verneverdig område. Nei, det var fordi strøket går gjennom det gamle Aker-senteret som ble bygget for 100 år siden, med skole, menighetshus, bank og park, og omkranset av samtidige sveitser- og jugendhus etter en helhetlig og nøye avstemt plan. For å sikre strøkets karakter ble alle tomtene her solgt med en tinglyst klausul, en såkalt servitutt med ordlyden: "På eiendommen tillates kun villamessig bebyggelse, og det må ikke bygges arbeiderboliger eller forlystelsessted eller bygges på noen måte som ved støy, lukt, urenslighet eller annet kan sjenere naboene." Ved senere utparselleringer ble servitutten forsterket og konkretisert med arealutnyttelse og gesimshøyder. Når så også reguleringsplanen bekrefter at området skal være unntatt fra den anbefalte fortettingen for resten av Seter, skulle man jo tro at 17. mai kunne feires trygt i disse historiske omgivelser i overskuelig fremtid. Men den gang ei.

For her er det store penger å tjene, tenkte eierne av Nordstrandveien 34, den lave funkisbygningen som huser Rørleggertjenesten. Og til tross for reguleringplan og servitutt fikk de øyeblikkelig tillatelse til riving og oppføring av to 12 meter høye blokker med en enorm, underjordisk garasje under hele tomten! Naboen i Seterveien 1 tok belastningen med å gå til retten og føre saken gjennom alle tre rettsinstanser, og har naturligvis fått medhold på alle punkter: servitutten er rettsgyldig. Det skulle jo ellers bare mangle. At kommunen så greit kunne fravike en rekke reguleringsbestemmelser, er jo en annen og interessant historie. Man la det ligge i denne omgang, saken ble jo avgjort i rettsvesenet. Trodde vi. Men da er det at utbyggerne faktisk tar saken til Fylkesmannen, og KREVER AT SERVITUTTEN BLIR EKSPROPRIERT!

Er tinglyste dokumenter verdiløse?

At Fylkesmannen må benytte retten til å ekspropriere når tunge samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig, for eksempel ved vei- og jernbaneutbygging, er noe vi alle forstår, selv om det kan være tungt for dem det angår. Men når to parter inngår kontrakt, og den ene parten ønsker å bryte kontrakten av rene profittmotiv…. ja da vil vi få merkelige tilstander om Fylkesmannen i praksis overprøver Høyesterett!

Flere av villaene rundt Nordstrandveien 34 er fundamentert på tømmerflåter i myr og leire. Dette er i utgangspunktet en trygg byggeteknikk, men den blir utsatt ved store endringer i grunnvannsforholdene. Da utparselleringer fant sted på 30-tallet fikk to av nabohusene setningsskader, noe som bl.a. kan sees på takprofilen til Nordstrandveien 37. Årsaken til det var utgravingen av de forholdsvis små nabokjellerne. Konsekvensene av en i sammenlikning gigantisk underjordisk garasje kan bli fatale, i Gamlebyen i Fredrikstad medførte det totalkollaps av bygninger.

Mange av
oss som eier disse verneverdige husene har nedlagt utallige arbeidstimer og hundretusener ekstra for å tilbakeføre dem så langt mulig til opprinnelig utseende. To har fått Vellets utmerkelse for dette arbeidet, og mange forbipasserende har uttrykt glede over resultatene. Men nå sitter vi med spørsmålet: skal vi fortsatt bruke masse tid og penger på restaurering, eller skal vi bare la det forfalle i påvente av katastrofen? Eller kaste inn kortene her og nå, og kassere inn millionene for 4-5 nye blokker på hver av våre eiendommer?

Det blir
i så fall siste utvei. Jeg er tredje generasjon i huset og dermed midt i slektsrekken; barn og barnebarn bor også her nå, og med første generasjon på Nordstrand kirkegård, og annen på Midtåsenhjemmet, stikker røttene dypt. Og hvis også våre eiendommer blir blokkbebyggelser er kjedereaksjonen i gang, og hele det historiske Nordstrand kan stå for fall.

Avgjørelsen ligger
nå hos Fylkesmannen.

Erik Moxnes, Nordstrandveien 37

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.