RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

DEBATT: Under religionenes navn?

Det er gjort mye forskning av forksjelige institusjoner om religion og påvirkningene av undertrykkelse fra religionen på samfunnet, eller undertrykkelse, forfølgelse og utryddelse av små religioner.

Folk har ulike oppfatninger av religionen og ofte kolliderer med det religiøse stater tolker av religionen. Det er ikke bare bidrag far religion herskere til troende folk i samfunnet , men mye hjernevasking, tvang og oppfordring til drap. Religion blir ofte brukt som et politisk middel for å bevare et bestemt politisk system, derfor mange blir nettopp ofret på grunn av sin tilhørighet til en annen religion eller trossamfunn.

Religion hadde veldig mye makt og innflytelse i gamle dager over hele verden, særlig i Europa og Midtøsten. I noen land er et fortsatt et religiøs styre som har makta, forvalter økonomien, har pedagogisk ansvar for barn, og har ansvaret for juridiske bestemmelser og lover, særlig om straffesaker og ytringer. Det finnes nesten igjen stater som består kun av en nasjon, en religion og trossamfunn og et språk, selv om det flere nasjoner og flere religionstro. Et eksempel er Iran. Når det er bare en religion hersker, skaper ofte konflikter, misnøyer, press mot andre religioner og trossamfunn og korrupsjon. Ingen kan benekte omfatende misbruk av religionens navn, særlig når en åndelig leder eller imam eller religiøsherskere tolker religionen på sin måte og kommer med sine oppfatninger av hva religionen innebærer. De må prøve å bevare makta, og må derfor utvide sin innflytelse, og gjør de med å kreve respekt fra andre trossamfunn. Når en religion har legitimitet, stiller krav for sine prinsipper og tolkning av hva berører lovgivning.

Etablering av den islamske republikken i Iran er et godt eksempel på undertrykkelse fra en religion. Etter den iranske revolusjonen i 1979, ble bahaiene nektet menings- og ytringsfrihet. En stor og omfattende kampanje av bahaiene begynte, som førte til masse arrestasjoner, beslagleggelse av deres eiendom, oppsigelse av Bahai folk i offentlige organer. Private bedrifter ble tvunget til å gjøre det samme. Flere hundre bahaier ble henrettet i Iran.Bahaiene ble beskyldt for å samarbeide med Israel, og krig mot islam.

I fattige, eller i rike land med mye fattigdom, lav utdanningsnivå og mye analfabetisme, er den menneskelige fornuften og visdommen blir så svak og redusert at situasjonen danner grobunn for raske tilbaketrekninger og utforming av radikale fanatiske bevegelser, som feil tolkning av hva de profetene har.

Fattigdom og uvitenhet angriper også sosiale relasjoner, og kveler utvikling av kulturell forståelse for andre meninger. En hver utvikling og oppvekst er avhengig av frihet og politiske løsninger. Når den delen blir blokkert og regnes som tabu, opplever folk at de har mindre sjanser til oppleve dette. De urettferdige forholdene skaper mer elendighet, overtro og fundamentalisme. Dette har også skjedd med den såkalte sosialismen og kommunismen i den tidligere Sovjet og Øst-Blokken, som sin tolkning av marxismen og sosialismen, og tilslutt kom i konflikt med folk og folket ble et stort byrde for dem. De ulike ultra radikale fundamentalistene har samme evne og tendens som de ultra nasjonalistiske og venstreorienterte grupperingene, særlig i den tredje verden. Begge er bygget på sekterisme, som blir forankret dyp i uvitenhet, fordommer, fattigdom og kulturelle tilbakeliggenheten. Noen av gamle såkalte sosialistiske og kommunisttiske statene, eller grupperingene er erstattet med religiøse fundamentalistiske stater eller grupper har de samme verktøyene.

Dagens situasjon med mye uvitenhet, fattigdom og elendighet i mange land som land som Iran, Irak, Afghanistan og ... kan sammenliknes med situasjonen i den mørke middelalderen i Europa. For disse grupperingene er islam som et verktøy for å protestere mot situasjonen, som skyldes i følge deres «tro» «vantro vesten». Her i Europa vil de også leve under samme islamske prinsipper og verdier, og noen lukkede ekstremister ønsker at alle lovene og reglene skal gjennomføres bokstavelig. De krever respekt for de omstride lovene og reglene som har skapt den aktuelle situasjonen som vi akkurat ser og opplever. De prøver på den måten å fremmarsjer mot vestens kultur, og antivestlige ideer.

Europa opplevde Middelalderen, som handlet i høy grad om kristningen av hele befolkning, mye av det med tvang fram til 1500 tallet, men den industrielle revolusjon en brakte menneskeheten til moderne tider som førte til fremveksten av vitenskap, teknologisk fremgang og forbedring av levekårene. Den industrielle revolusjonen skapte massive sosiale, økonomiske og teknologiske forandringer som preget hele den nyere historien. Verden opplevde en annen oppfatning av religion som er basert på diskusjon og kritikk av religiøse forestillingers sannhetsverdi, og de vestlige land har opplevd utviklet et godt sosialt velferd. Vi har frie medier, vi mottar informasjon uten innblanding fra myndighetene og økonomiske ideer er bygget på tankefrihet og rettferdighet. Her er et bevis på at religion er på linje med oppvekt er et produkt av sosiale relasjonene i samfunnet, og er skapt og utformet av mennesker, og brukt av mennesker.

Men hva er forskjellen og likheter her? De forskjellen er at folk her har egne meninger og har rett til kritisere, og at kollektivismen er erstattet med individuelle meninger. Det viktigste er at ytringer gir rett til alle om kan å være uenige, sier nei til forbud og maktbruk i meningsutveksling. Men der er motsatt og her vil at deres «meninger» og «tro» som er «hellig» skal bevares og få gjennomslag.

Det er helt feil, fordi utvidelse av ytringsfrihet her har skjedd via kritikk av staten, styreformen, religion osv. som førte til utvikling av moderne stater og demokratiet. Vi har et rettsystem som tillater religionskritikk, uten redsel for straff.

I FN Menneskerettighetserklæringen som ble vedtatt av FN i 1949 i artikkel 18, 19 og 20 slå fat at:

Artikkel 18: Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Artikkel 19: Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

Artikkel 20: Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.

Men i religiøse stater som Iran tankefriheten blir undertrykket av det teokratiske og autoritære staten som er bygget på fundamentalistiske sharia prinsipper. Den religiøse staten bevares med sensur av ytringer, arrestasjon og forfølgelse av regimets kritikere og ikke minst aggressive kampanjer mot fri tenkere, selvstendige mennesker og intellektuelle som ikke tenker på den måten som er lovfestet.

De religiøse som kritiserer Norge og vesten for undertrykkelse og forfølgelse av muslimer i Norge og vesten. Har de noen gang blitt forfulgt av hjemmelandets stater som begår grove forbrytelser mot andre minoriteter og andre trossamfunn?

Er de forpliktet på noen måter til å ivareta folkets elementære menneskerettigheter som ytrings og religionsfrihet på noen måter? Har samfunnskritikere, journalister, fri tenkere, intellektuelle osv. noen rettsikkerheter? Kan de erkjenne og respektere de grunnleggende prinsippene for et rettsamfunn, som fri valg, uavhengig rettsapparat?
 

Baghi Taleb Ol Elm

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere