RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Dedikerer albumet til Oslos rusmiljø


39 år gammel er Line Peters ute med sin andre plate. Du kan nok si at jeg er en «late bloomer», forteller hun.
39 år gammel er Line Peters ute med sin andre plate. Du kan nok si at jeg er en «late bloomer», forteller hun.
Plateaktuelle Line Peters har dedikert albumet til dem som står på "Plata". Det kunne vært meg, sier hun.

Grønland: Et halvt døgn etter at hun var her sist, er Line Peters igjen tilbake på Dattera til Hagen. Releasekonserten for plata hennes "Tell me how the story goes" er vel overstått, og Line gir seg lov til å senke skuldrene litt.

Utdraget fra en av Eminems låter der han synger "You Only got one shot" dundra gjennom hodet mitt før jeg gikk på scenen. Jeg har venta så lenge på dette og var livredd for å skuffe alle som har trodd på meg, sier hun.

Da Peters ringte for å høre om det hadde kommet noen og fikk til svar at konsertlokalet var fullstappa var det bare å hive seg uti det.

Jeg klappa meg selv på skulderen etterpå, sier hun smilende.

Tilegnet folk på "Plata"

Lines musikalske livshistorie, del II, starta da hun møtte Haddy N'Jie over en kaffekopp på Løkka. Da ble hun presentret for Malika Makouf Rasmussen, det som snart skulle vise seg å bli produsenten hennes.

"Hun er Grünerløkka", sa Haddy til meg og jeg skjønte fort hva hun mente da jeg så henne komme slentrende mot oss. Da jeg satt plata hennes "Exit Cairo" i platespilleren etter en fest en sen kveld, ble jeg helt hekta. Vi er musikalske soulmates, forteller Line entusiastisk.

Ett og et halvt år senere var plata ferdig; en plate som hun har valgt å tilegne de som tidligere stod nede på "Plata".

Jeg skal aldri slutte å møte blikket deres! Det er så utrolig trist å se hvordan de har det, og det er noe sykt med den måten samfunnet behandler dem på. Selv hadde jeg en "utagerende ungdomstid" for å bruke Mette Marits ord. Jeg prøvde alt det var mulig å prøve og syntes det var vanskelig å stoppe. Det skremte meg heldigvis til å slutte, men det kunne ha vært meg, sier Line åpenhjertig.

Hun undertreker at selv om hun henter mye inspirasjon fra det triste,er det likevel håp som er hovedessensen i plata.

Selv om tekstene kanskje høres triste ut, er de fulle av håp. Jeg tror med hele sjela mi at denne verden kommer til å bli et bedre sted å være, sier hun.

Også seksualiteten er en kilde til der Line henter kraften sin når hun skal lage musikk.

Det er liksom der det kommer fra. Jeg skjønner hvorfor Michael Jackson tar seg i skrittet, ler hun.

Ikke tøff nok

Med en mor som var Oslos første kvinnelige manager i musikkbransjen og en far som var Oslos hotteste DJ, er det trygt å si at Line fikk musikken inn med morsmelka.

Jeg prata aldri med pappa, men vi hørte på musikk sammen. Han hadde en sinnsyk samling av soul og funk. Mamma flytta til London da hun var 18, jobba på funkbarer og kom hjem med masse musikk i bagen. Hun hadde en stor hvit afro-parykk, høyhelte platåsko og en forkjærlighet til amerikansk menn stasjonert på NATO-basen. Det var mye funk og soul på platespillern hjemme, forteller hun.

Det tok derfor ikke mange årene før Line begynte å eksperimentere med å lage sin egen musikk.

Da jeg var i tiårsalderen, kunen jeg nesten ikke vente på å komme hjem fra skolen, sette på Randy Crawford og synge høyt! Til konfirmasjonen fikk jeg en svær sak jeg kunne ta opp musikk på, og da var det i gang, forteller hun.

Line kjøpte ofte instrumentalmusikk slik at hun kunne eksperimentere med å legge sang oppå plater. Og så; 27 år gammel, ga hun ut plata "Homeland". Lines musikalske karriere, del I, var i gang.

Jeg har alltid vært veldig omsorgsfull. Da jeg var 15 år ble jeg veldig opptatt av miljøvern, selv om jeg ikke kan så mye om det. Jeg meldte meg for eksempel tidlig inn i Greenpeace. Da jeg i forbindelse med platelanseringa leste VG-oppslaget "Greenpeace-aktivisten Line skal redde verden", følte jeg at jeg ikke hadde noe i bransjen å gjøre. Jeg følte at jeg ikke hadde noe å si eller noe å bidra med. Jeg ikke var tøff nok til å takle den typen presseomtale. Du kan nok si at jeg har en form for sosial angst, innrømmer hun.

Sen blomstring

Line la derfor musikken på hylla. Hun jobbet som servitør, på gamlehjem, startet familiebarnehage og stifta familie. Etterhvert klarte hun ikke å la være; musikken måtte plukkes fram igjen

Jeg holdt på å dø inni meg. Når jeg driver med musikk er det er den eneste gangen jeg er ordentlig lykkelig. Til og med når jeg har en dårlig dag i studio eller på scenen, kjenner jeg at jeg lever. Jeg er så utrolig dårlig på andre ting, sier Line og ler.

39 år gammel, føler hun at hun endelig er der hun skal være.

Du kan nok si at jeg er en "late bloomer". Nå føler jeg meg mer voksen og jeg har fått troen på at de verdiene jeg har er viktige verdier. Til slutt ble det sånn at om jeg så skulle sitte på danskebåten og spille, så ville jeg uansett bruke det talentet jeg har fått, sier hun smilende.

Men med fullstappa hus på releasekonserten og plateslipp i går, ser det ikke ut som hun må ut på bøljan blå med det første.

Jeg skjønner hvorfor Michael Jackson tar seg i skrittet

Line Peters

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere