RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Delikatesser i grøfta


– Mennesket er skapt for å spise det meste, mener Ingvild Austarheim, og plukker ivrig i grøftekanten.
– Mennesket er skapt for å spise det meste, mener Ingvild Austarheim, og plukker ivrig i grøftekanten. Foto: Alle foto: Linda Schade
Det er gratis. Sunt. Og attpåtil godt! Ugress kan forvandles til fristende retter.

– Mennesket er skapt for å spise det meste, hevder Ingvild Austarheim (27).

Ugressfest

Farmasøyten og doktorgradsstipendiaten i medisinplanter er en entusiastisk forbruker av ugress, og påstår at venner er i ekstase når de blir bedt til middag hos henne.

Ugressparty er en populær tradisjon på denne tiden av året.

– Det er bare fantasien og kjøkkenutstyret som setter grenser, mener Ingvild, på vei ut av døra for å sanke ingredienser.

Næringsrikt

Hun trenger ikke gå langt. Over hele landet er det nå mulig å samle godbiter i nærmiljøet. Strutseving, løvetann, geitrams og storklokke havner i Ingvilds medbrakte poser.

– Karvekål, skvallerkål og brennesle er de tre store.

– Skvallerkålen kan brukes til alt, fra pesto til salat. Karvekålen er den jeg synes er best på smak, men brennesle er også god, og den er dessuten veldig næringsrik med mye mineraler og jern. Den kan også brukes til alt. Suppe, saus, stuing, pai eller ugressfrikadeller, forteller hun.

Skvallerkål

Sopp- og nyttevekstforeningens lokallag over hele landet arrangerer turer på denne tiden, der deltakerne lærer om hvordan urter og nyttevekster vi finner i naturen kan brukes.

Sigurd Engelhart er en av foreningens turledere, og hans budskap til hageeiere som sliter med uønsket skvallerkål, er klart: Spis den opp!

– Kjør den i kjøkkenmaskin, stapp den inn i kyllingfileter sammen med sopp, eller frys den og bruk den i dressinger, tipser Engelhart.

Nye skudd

Som turleder veileder han deltakere i hva som kan spises, hvordan nyttevekster kan brukes, og selvfølgelig også hva man skal være spesielt oppmerksom på ikke å spise.

For eksempel bør karvekål ikke forveksles med hundekjeks, som ikke smaker godt, eller enda verre giftkjeks eller hundepersille som er giftige arter.

– Karvekål er mer avlang i bladformen, mens hundekjeksen er trekantet. Dessuten er hundekjeksen rød og litt hårete nedover stilken, forklarer Engelhart.

Uansett hva du finner i grøftekanten, er det lurt å se etter nye skudd.

– De fleste planter kommer med nye skudd utover hele sommeren. Utvokste planter er mer trevlete og derfor ikke like gode.

Forvelles

Tilbake på kjøkkenet går Ingvild i gang med å vaske fangsten godt, spesielt bladene som skal rett i salaten, som engkarse, løvetann, storklokke, marikåpe, løkurt og gaukesyre.

– Gaukesyre er helt suverent. God på smak, og blomstene kan brukes til for eksempel kakepynt, tipser hun.

Grønne blader av alle mulige slag forvelles med et lett oppkok før de kvernes i kjøkkenmaskinen. Dermed har Ingvild en base for frikadeller. Forvellingsvannet fra brennesle, karvekål og skvallerkål blir en god base for ugressuppe.

Tyggemotstand

Andre smakstilsetninger er også viktig når ugress står på menyen. Løk, chili og ingefær er blant Ingvilds favoritter. Et annet grep for å unngå å kjenne ugresskonsistensen på tunga er å mose en del av urtene i en blender før videre koking eller steking. Men ikke alt.

– Da blir det barnemat. Det skal være noe tyggemotstand, sier Ingvild.

Uansett hva du velger å bruke ugresset til, er det et godt tips å blande ulike typer, for de fleste har en bismak. Løkurt er for eksempel ganske besk. Men blandet med andre urter forsvinner bismaken.

– Maten som serveres, skal jo ikke smake ugress, poengterer ugresskokken.

Åtte grøftekantfavoritter

Skvallerkål
Hageeierens skrekk er fin å bruke som grønnsak. Best på stadiet før bladene er helt ute. Fine til suppe og stuing. (Foto 0120)

Karvekål
Førsteårsutgaven av den toårige planten er best. Brukes for eksempel til suppe. Bør ikke forveksles med hundekjeks. (Foto 0151)

Brennesle
Veldig næringsrik. Kan brukes til det meste: pai, stuinger, suppe eller rå i salat. Fin å fryse. Rik på vitaminer og mineraler.(Foto 8215)

Storklokke
Fin salatplante. (Foto 8169/8172)

Geitrams
Kan brukes i salat eller som te. Bruk de ti øverste centimeterne. Toppene kan kokes som grønnsak. (Foto 0169/8198)

Mjødurt
Smaker en anelse spearmint. Brukes kun til te, fin å tørke. (Foto 8138)

Bekkekarse
Godt å strø på for eksempel gulost eller egg. (Foto 8187/0225)

Strutseving
Den eneste spiselige bregnen. God for eksempel i pai, stuinger og lasagne. Nye skudd, som fortsatt er sneglehusformet, er best. Nedover blir planten trevlete.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere