RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Den blå familien


Tore Bollingmo (t.v.) med kompis Stian Bråten.
Tore Bollingmo (t.v.) med kompis Stian Bråten.

Det sies at man ikke kan velge sin foreldre. Når man blir født inn i en familie er kortene lagt i så henseende. Men det finnes også andre "familielignende" fellesskap enn det biologiske. Og her kan man velge. Jeg er en del av den familien som blant annet kalles One Blue Happy Family, nemlig supporterne av Everton Football Club.

Og så det er sagt med en gang: det er supporterne som er en klubb. Noe av det dummeste jeg hører er replikken: "Dere vant? Hva mener du? Var du med og spilte?" Eller like dumt: "Det er jo drakta dere heier på, samme hvem som er inni!".

For ikke-troende
er det ikke en gang forsøket verdt å forklare hva den engelske fotballkulturen handler om. Jeg tror ikke en gang jeg klarer det selv. Det må oppleves. Men det handler om stolthet, felles opplevelser rundt fotballbanen, over 100 år med tradisjoner, en interesse som har gått i arv fra generasjon til generasjon, eller noen ganger fra kamerat til kamerat. Et fellesskap rundt symboler som noen ganger nærmer seg det religiøse, men likevel er det først og fremst båndene mellom alle som holder med det samme laget som er det som gjør en engelsk fotballkamp til noe helt spesielt.

Forleden var
jeg igjen over til Liverpool for å se byens stolthet Everton, dette laget med over 130 års historie og med flere sesonger i toppserien i England enn noen andre lag. Vi var 50 nordmenn som dro sammen, i regi av Everton Supporters Club Norwegian Branch. Eldstemann var over 70, yngstemann 10 år.

Det ble
en helg spekket med opplevelser, fra å delta på en gallamiddag med heltene fra 1984 (Neville Southall, Graeme Sharp, Kevin Ratcliffe med flere) til å møte en enda eldre Everton-stjerne, snart 80 år gamle Dave Hickson på puben ved Goodison Park . Alle tar imot oss norske med åpne armer, slik skikken er i Nord-England. Ikke utpreget høflig, men derimot desto mer vennlig. Noe slitasje på forholdet til nordmennene er det selvsagt gjennom at det de ti siste årene har tatt helt av med charterturer til Liverpool FC og Manchester United fra Norge, der fly etter fly har pumpet inn nordmenn på langhelg for å se sitt lag. Vi som holder på Everton i Norge er heldigvis så få i forhold til alle engelske som holder på The Blues, at vi fortsatt blir sett på som et eksotiksk innslag. Det blir litt som når en oppdager et flott reisemål i utlandet, at en håper å få det for seg selv før alle andre turister oppdager det..

Opplevelsene sto
i kø, nye vennskap ble knyttet som de alltid gjør på disse turene, og at selve kampen endte 0-0 la ingen stor demper på en hyggelig tur. Og snart skal vi treffes igjen, 30. mai er det cupfinale mot Chelsea og Wembley som venter...Come On You Blues!



Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere