RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Den hvite drømmen

Endelig er dagen kommet. Det er dagen jeg har ventet på i årevis, og jeg kjenner en skrekkblandet fryd på hva jeg har i vente. Neida, jeg har ikke blitt fridd til. Jeg snakker selvfølgelig om at min beste venninne har ringt meg og bedt meg være forlover.

Høybråten/Sentrum: Min barndomsvenninne fra Høybråten, Marianne, har altså bedt meg om å påta meg det ærefulle oppdraget å være forlover. Bryllupet skal riktignok ikke stå før i juni neste år, men som de nybegynnere både bruden og jeg er, er vi selvfølgelig ute i god tid, og første post på programmet for brud og forlover er kjoleprøving.
For de fleste unge damer har Kjolen med stor K vært planlagt helt siden vi var store nok til å vite hva et bryllup er. Alle har vi tanker, fantasier og drømmer om hvordan nettopp vår drømmekjole skal være, men hvorfor har ikke alle designere tenkt akkurat som oss? For en ting er sikkert; å finne drømmekjolen er en prøvelse så stor som noen.

Nervøs

Og en prøvelse var det også for "min" brud, Marianne Herlufsen. Vi har kjent hverandre siden vi var 4 år, og brødrene våre begynte i samme klasse på Høybråten skole. Og i løpet av 20 år med både gleder og sorger, har jeg neppe sett henne så nervøs som denne lørdags formiddagen, da vi har prøve-avtale i butikken med det passende navnet Brudekjolen.
Men det skal fort vise seg at nervøsiteten var umotivert, for mot oss kommer et smilende ansikt. Christine Johansen har sitt daglige virke med å hjelpe vordende bruder å finne nettopp sin drømmekjole. Dagen begynner med lett skjelvende hender, men ender i et hav av brusene silke, perler og slør med god veiledning fra Christine.

Drømmekjolen?

For det er klart at ikke alle kan ha den samme kjolen. Christine er nøye med å forklare at det er viktig å ta seg tid, synke alle inntrykkene og for all del prøv forskjellige kjoler.
Akkurat dette er ikke noe problem for oss. Vi tar oss god tid, og prøver både norsk og utenlandsk design, blonder, bløtekaker og det helt enkle. Vi får hjelp med underskjørt i tyll, silkesko og hårpynt, og etter hvert føler både brud og forlover seg rimelig drevne i å træ på et par kg hvitt stoff, legge slepet pent og ikke minst har bruden lært seg å holde pusten i det undertegnede presser henne inn i nok et korsett. Men hva skulle vi vel gjort uten vår snille guide gjennom silkehavet, Christine, som tydeligvis ikke kan annet enn å smile og være blid uansett hvor mange rare spørsmål vi kommer med.
Og til slutt har vi da i det minste funnet frem til en kjole, som kanskje blir å finne på Marianne en lørdag i juni neste år. Av hensyn til hennes tilkomne, vil jeg ikke røpe for mye, men at en tåre kommer i øyekroken til forloveren i det bruden skrider ut av prøverommet med roser i kinnene og svette i pannen for 12. gang, er hevet over en hver tvil.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere