*Nettavisen* Nyheter.

Den ivrige sneglespiseren

Iberiasneglene er på stadig fremmarsj i hagene våre. Nå tar de omgjengelige moskusendene kampen opp på sin familievennlige måte.

- Kom da, endene!
Mor Borghild står på trappa og vifter med en isboks full av mordersnegler. Det rasler i syrinbusken like ved. Én etter én titter familien Thems moskusandunger fram fra det grønne. Idét de får øye på isboksen, øker de farten. Snart vagger fem halvstore andunger om kapp til dagens første måltid.
Endene går gjerne inn litt tidlig på kvelden, så jeg pleier å ta en siste sankerunde i hagen før jeg legger meg. Det er dette endene får til frokost. Om dagen jakter de sneglene selv, men vi passer på at de hele tiden har rikelig med vann å dyppe nebbet i når de spiser snegler. Ellers kan de lett bli plaget av alt slimet som dannes.

Slimete krek

Familien Them fikk iberiasnegler i hagen sin for fire somre siden, og det ble fort faretruende mange av dem. De spiste både urter og blomster, og det var slimete krek over alt. Far Ola husker med gru hvordan det var å gå barbeint i gresset når en snegle plutselig tøyt frem mellom tærne.
Det var duket for et mottiltak, men med tre barn i huset ønsket familien et giftfritt alternativ. Valget falt på moskusender, og sist sommer flyttet fire daggamle andunger inn i familiens tomme kaninbur.
Andungene var ute om dagen når vi var ute i hagen. De ble kost mye med og fløy i beina på oss hele tida.
Borghild karakteriserer andungene som robuste, tøffe og omgjengelige, og forteller at de snart ble fortrolige med familiens lille kattunge Anton.
Allerede ved tre ukers alder kunne vi supplere kyllingfôret vi brukte, med rester fra brødmåltidene. Omtrent på samme tid introduserte vi andungene for snegler. De var litt klønete i starten, men etter hvert ble de riktig proffe og lærte de seg å sluke sneglene i ett jafs. Omtrent samtidig kom Anton inn på kjøkkenet, stolt som en hane og viste frem sin første snegle
Det ble med den ene, forteller Ola, for den lille kattungen sleit fælt før han ga opp å spise sneglen sin.

Badeand

En dag ungene lekte med båt i sandkassa, kom andungene og ville bade til alles store fornøyelse. Dermed ble idéen om å lage dam av sandkassa født. Ettersom sandkassa hadde vortepapp i bunnen, var det relativt enkelt å dra sanden litt til side og lage dam i midten. Endene hadde akkurat fått fjær og var om lag seks-sju uker på den tiden.
Det er helt riktig tidspunkt, for andunger bør ikke bade før de har fått fjær, sier andeekspert Dagfinn Johansen fra Johansen Husdyrprodukter, som leverer fugleraser og utstyr til hele landet.
Dagfinn har hatt moskusender i 15-20 år, og de hører med blant hans fem andefavoritter. Likevel lar han det skinne igjennom at han synes andre anderaser er både penere og mer utfordrende enn moskusender.
Fordelen med moskusender er at de er så enkle å ha med å gjøre. Greie ender for en nybegynner. De har lite instinkter og derfor er de mer tillitsfulle og enkle å omgås, sier andeeksperten.
En ulempe er at de ikke er redd for rovdyr. Derfor må man beskytte dem litt ekstra. Små andunger bør ikke være ute alene uten inngjerding (med nettingtak), ettersom de er attraktive både for katter og rovfugler. Både små og store ender bør være innelukket om natten, i trygg avstand fra rev og grevling.
Hva gjør man med endene om vinteren?
Ender er slakteklare når de er 15-16 uker, og da har de kanskje gjort jobben sin for sesongen? antyder Johansen, som er nesten like glad i andestek som levende ender.
Ellers klarer endene seg godt om vinteren. De kan bo i uisolert kasse eller hus, helst uten kunstig lys. De kan gjerne gå ute om dagen, men jeg holder dem inne hvis det er mer enn 10 minusgrader, fordi de lett kan forfryse bena sine. Man kan også ha litt halm på bakken hvis det er for kaldt. Endene behøver ikke bade om vinteren, men de må ha nok vann til å vaske hodet. En 20 cm høy plastkasse er fint.
Når kommer eggene?
Dagslyset i Sør-Norge fører til at de begynner å legge egg i begynnelsen av mars, i Nord-Norge litt senere. I mars kan man gjerne spise eggene, så andungene ikke kommer for tidlig. Moskushunnen legger gjerne 15-20 egg for hun begynner å ruge. Rugingen tar hele 35 dager, og da vil hun gjerne ha ro og fred. Hvis man plukker inn eggene hele tiden, kan hunnen legge opptil 100 egg på en sesong, forteller Dagfinn Johansen.

Mikkel rev

Hos familien Them ble spørsmålet om slakting eller vinteropplag aldri aktuelt første høsten. Der kom Mikkel dem i forkjøpet.
Vi hadde ikke forstått hvor viktig det er å lukke endene inne om kvelden. Der har vi blitt langt flinkere i år, så nå satser vi på å overvintre minst ett andepar som kan ruge ut unger neste år.
Hva med møkk og behov for gjerder?
Møkka er et mindre problem enn vi trodde. Den er stort sett bløt og forsvinner greit ned i gresset når det regner. Slike får vi jo dessuten ekstra plengjødsel. Vi synes det er hyggelig at endene er så sosiale, og har ikke gjerdet dem inn. De er uansett veldig stedbundne den første tiden. Holder seg stort sett sammen med oss eller inne i buskene ved huset. Radiusen øker gradvis, og da kan et gjerde være påkrevd. Dessuten flyr de når de blir 3-4 måneder gamle. De kommer alltid tilbake dit de får mat, men hvis det blir noe problem, kan man klippe noe av fjærene på den ene vingen, så de ikke klarer å fly.
Familien er full av godord om husdyrene sine.
Moskusender er kontaktskapende og morsomme. De kjenner oss igjen, kommer løpende når vi roper, og vifter med halen som en hund. De bråker ikke i det hele tatt, og spiser glatt 25-50 snegler på en dag. Hva mer kan man ønske seg av en sneglejeger? spør Ola og Borghild, som også har fått barna med på sneglejakten.
Vi har jo helt klart færre snegler i hagen nå. Men finner vi noen, er ungene lette å motivere i plukkearbeidet. Det er jo artig for dem å kunne glede sine venner med litt ekstra snacks.




Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag