Den lange reisen

Navn: Nils Skumsvoll, Kjøretøy: Bil

Navn: Nils Skumsvoll, Kjøretøy: Bil

Regn og rush. Et trist utgangspunkt for å vinne en kappkjøring gjennom Oslo sentrum i bil. Eller?

Vi møtes utenfor Prix på vakre Etterstad. Hege på sykkel. Maren på bussholdeplassen. Også jeg da, i en smekker Ford Focus 1,6 fra 2004. Pantherblack på farge. Én vinner. To tapere. Målet er Aker Brygge og klapp på skulderen fra samferdselsbyråd Jøran Kallmyr. Om jeg vinner da. Klokka blir 15.31. Maren skynder seg inn på bussen, mens Hege tråkker av gårde. Over brua og videre nedover mot Vålerenga.

Jeg må tenke fort. Skal jeg vrenge over Ensjø og kjøre over Tøyen før jeg raser gjennom sentrum, eller skal jeg stole på GPSen som anbefaler meg å kjøre hovedveien gjennom tunnelen og inn på E18 før jeg ender opp i Vika og til slutt Aker Brygge? Du skaper livet ditt ved hvert valg du gjør. Jeg bestemmer meg for å stole på teknikken. Spinner av gårde. Følger med på speedometeret. Skal jeg driste meg til en kilometer over fartsgrensa? Svaret gir seg selv. Vi står bom fast. Kø. Rush. Jeg bannner høyt for meg selv, og vurderer å legge meg over i venstre fil. Men går det egentlig raskere? De store seire er som kjent aldri vunnet i det første slag, som Falkberget sier det.

Jeg blir i den trygge høyre fila. Bremselysene på lastebilen foran meg slukner plutselig. Betyr dette at det slipper opp? Skal jeg likevel klare å vinne? Vindusviskerne sliter mot ruta. Det er lett å glemme at det sjelden eller aldri regner inne i tunneler.

Så er de der igjen. Bremselysene kommer på samtidig som det piper i bremsene på droget foran. Så kjører vi på igjen. 40 kilometer i timen. Femti. Det nærmer seg fartsgrensa på sytti. Skal vi kjøre litt fortere? Jeg bestemmer meg for 71. Så blir det plutselig lyst igjen. Regnet hamrer mot ruta, og hviskerne må tilbake på jobb.

Bilen bak meg tuter. Jeg vurderer å vise fingern, men klok av skade dropper jeg det. Vår anger er ikke så mye en beklagelse over det vonde vi har gjort, som en frykt for dets følger, sier Marie von Ebner-Eschenbach. Sant det.

Les også: Hvem kommer først?

Jeg ser på klokka. 15.42. Hvordan går det med mine konkurrenter? Klarer Hege å ta seg raskere fram enn bilen tross regnet? Og Maren – kan vi stole på at bussen slipper fram i kollektivfeltet? Nok snakk om følelser. Vi snegler oss videre i trafikken. Forden og jeg. Operaen har dukket opp til venstre. Så bærer det ned i en ny tunnel.

Plutselig er det fri bane i det jeg svinger meg opp fra dypet og kommer ut i Vika. Runder hjørnet på det nye kjøpesenteret, og begynner å nærme meg. Inn i rundkjøringen på baksiden av Aker Brygge, og der. Der står hun. Ikke Hege. Ei heller Maren. Men den ensomme fotografen, som igjen betyr at det er jeg. I egen høye person som har vunnet. Gratulerer til meg og Forden!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mer om emnet: Nyheter

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag