*Nettavisen* Nyheter.

Den lange veien hjem

Venke Ilmo er rullestol bruker og bruker kollektivtrafikk. Det er en kombinasjon som ikke fungerer. I alle fall ikke på Vestli.

Vestli: Venke Ilmo ble lam i hele venstreside etter en hjerneblødning for seks år siden. I dag er hun rullestol bruker. Etter at livet hennes tok en uventet vending måtte hun lære seg å leve med den nye virkeligheten. Et slikt liv har mange utfordringer. En enkel ting, som å ta T-bane viser seg å være meget tøff utfordring.
- Dørene inn til stasjonsområdet er meget tunge og for meg er det umulig å åpne dem. Jeg har skrevet tre brev til Sporveien og bedt dem gjøre noe med denne døren, men hittil har ingenting skjedd.

I full fart

Døren til stasjonsområdet på Vestli T-banestasjon viser seg å være en uoverkommelig hindring for dem som har bevegelseshemning. Det har Ilmo opplevd flere ganger.
- Noen ganger kjører jeg i full fart mot døren og treffer den med rullestolen. Det hender at jeg greier å komme meg inn, men det har også skjedd at jeg satt fast.
Rullestolen til Ilmo er akkurat bred nok til å passere gjennom døren inn til T-banen. Hvis hun kommer litt til siden skrenser rullestolen. Da døren går tilbake blir hun sittende fast i døren.
- Det har skjedd flere ganger at jeg satt meg fast i denne døren. En gang for ikke så lenge siden ble jeg sittende fast rundt klokken 23.00 på natten. Heldigvis for meg var det en mann som satt på den lokale puben som hjalp meg ut. Hadde det ikke vært for ham, vet ikke jeg hvordan det ville har gått, sier Ilmo.

Tre brev

Ilmo har hittil skrevet tre brev til Oslo Sporveien og bedt dem gjøre noe med denne døren slik at personer med funksjonshemning kan komme seg inn og ut av stasjonen.
- Jeg har snakket med noen blinde folk, og de er livredd for denne døren. Den tunge døren kommer tilbake på plass i full fart og det er flere blinde som fikk døren midt i ansiktet.
I sine brev har Ilmo bedt Sporveien om å installere en automatisk dør eller skyvedør. Det første brevet ble ubesvart.
- Svaret jeg fikk på det andre brevet var at de ikke hadde penger til å gjøre dette. Da jeg skrev det tredje brevet fikk jeg i retur et brev der det sto at jeg har vunnet en reisekort i verdi av 500 kroner. Hva skal jeg med det når jeg ikke kan komme inn på stasjonen?
Ilmo sier at også eldre personer som bruker rullator har problemer å komme inn til stasjon.
- Uten hjelp fra de andre reisende har man ikke en sjanse.

Fortvilet

Døren til stasjonsområdet er ikke den eneste hindringen. Det er også en heis til og fra perrongene som er grunn til mye frustrasjon.
- Det har skjedd at heisen ikke virker. Da er jeg nødt til å dra tilbake til Stovner. I senterets åpningstiden er det ganske greit å komme opp til Stovner senteret og ut. Er senteret stengt kan det være litt verre.
Utgangen fra T-banen til Stovner senteret er utstyrt med rullebåndet som hun kan bruke. Deretter kan hun komme ut av senteret gjennom døren for bevegelseshemmete. Hvis senteret er stengt må hun ta samme veien ut som på Vestli- forsere den blytunge døren.
- Det burde ikke vært slik i Norge, anno 2006. En burde ikke trengt å reise halve kloden rundt bare for å komme seg hjem, sier Ilmo.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag