*Nettavisen* Nyheter.

Den leie leien

De som bestemmer i Oslo mener mye underlig. "Barn bør leies", står det for eksempel på dørene til Oslos T-baner. Vel, vel, tenker jeg litt sårt barnløs og nesten førti år som jeg er hvorfor eie når man kan leie?

På T-banen leser jeg videre et innlegg i avisen om Oslopolitikernes siste krumspring i byens boligsatsing. Den går ut på, slik jeg forstår det, å selge unna en del kommunale leiligheter som man ikke ser seg råd til å vedlikeholde, for deretter å bruke pengene til noe helt annet enn å pusse opp andre eksisterende leiligheter. I mellomtiden må stakkarene som hadde de opprinnelige avtalene se seg om etter andre botilbud i en evig voksende boligkø. Dette til tross for en erklært kommunal og nasjonal satsning på bolig, der stenging av hospitser samt tiltak av typen "prosjekt færre utkastelser" har vært sentrale. Ettersom det å kjøpe seg leilighet i hovedstaden med dagens boligpriser er umulig for en sosialklient, minstepensjonist eller trygdemottaker, blir alternativet å stille seg i den lange boligkøen eller forsøke seg på det private leiemarkedet, eventuelt flytte utenbys. Uansett er det med bolig som med barn, forstår jeg: de bør leies.

Problemet er at det ikke er gratis å leie, heller ikke for Oslo kommune. Og her blir paradokset like fremtredende som logikken er til å gråte av. Én ting er at kommunen selger unna noen av sine eiendommer (i seg selv en dårlig forvaltning av verdier). Men nå viser det seg at de ikke har økonomi til å leie egne lokaler heller. Forstå det den som kan: Oslo kommune har ikke råd til å leie av Oslo kommune! Etter at eiendomsansvaret for å drive lønnsomt for kommunen ble overført til K-bygg, opplever man at virksomhet etter virksomhet må legges ned i bydelene. Der det tales varmt om utbygging av barnehagetilbud, økte ressurser til psykiatrien, satsing på ungdom og bedre tilbud til eldre, opplever man tvert i mot at kommunen må spare og kutte, nedbemanne eller legge ned.

På det historiske området til Prinds Christian Augusts Minde i Storgata 36 er det nesten blitt folketomt det siste halvåret. Velfungerende tiltak som Grünerløkka miljøkorps, Prindsekjøkkenet, snekkerverksted og jobbsenter har blitt flyttet eller nedlagt, og tilbake står tomme bygninger som skriker etter oppussing og vedlikehold, noe kommunen slett ikke har råd til på tross av at hele området står på byantikvarens gule lister. For tiden står også Aktivitetshuset Prindsen, et tiltak for folk i bydelen med rus- og/eller psykiske problemer, uten leieavtale etter 30. september. Bydelen ønsker å videreføre driften, men har ikke råd til å leie lokalene. De har heller ikke andre lokaler som egner seg, heter det.

Hva det vil koste bydelen når slike forebyggende virksomheter blir nedlagt kan de neppe ha regnet over. Og da regner jeg ikke med den menneskelige lidelsen som følger i kjølvannet av nedskjæringene. Hva koster en langvarig sykehusinnleggelse som følger av angst eller depresjon? Hva gjør de 100 brukerne som regelmessig besøker Aktivitetshuset om det blir stengt? Hvilke treffesteder har folk som det etter alle planer skal satses på, når tiltak etter tiltak legges ned? Det fortelles fra politikerhold at en stadig større del av budsjettkaka settes av til psykiatrien eller de eldre, men når størrelsen på kaka blir tilsvarende mindre for hvert år betyr det i realiteten at færre kroner settes av til sosialt trengende mennesker. Hvor er logikken? Hva blir konsekvensene?

Jeg forstår at jeg bør drøye med å få meg egne barn, i hvert fall barn som kunne trenge en barnehageplass. Det beste er nok å få leid meg et par stykker i sjuårsalderen, så kan jeg ha dem en stund fram til de får behov for en fritidsklubb eller lignende. Da forstår jeg at det blir vanskelig å ha dem videre. Så håper jeg at de senere i livet ikke får alvorlige psykiske problemer eller begynner å lefle med rusmidler, for da sliter de i hvert fall med gode tilbud. For egen del håper jeg at jeg dør før jeg blir for gammel, slik at jeg ikke trenger å belemre noen med mitt kranke nærvær. Eldresenter eller sykehjemsplass kan jeg visst se langt etter. Men gravplass har jeg bestilt.

Olav R. Thelle
Miljøterapeut, Kirkens Bymisjon i Oslo

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag