RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Den tyske kirkegården på Ekeberg, et historisk sted

Bjarne Jacobsen (75) har bodd mesteparten av livet på Bekkelaget og er bekkelagsmann på sin hals. Han bor nå på Korsvold, men leser Nordstrands Blad for å følge med hva som foregår på gamle tomter. Bjarne bodde i Jomfrubråtveien 25, som er siste eiendom i denne veien mot Ekebergrestauranten. Området har rike historiske røtter fra bronsealderen til nåtid. I tillegg til det Bjarne Jacobsen har fortalt meg, er teksten hentet fra ukebladet Aktuell og Nordstrands Blad

Skålgroper

Bjarne var en kamerat av Sverre Martin Fjelstad og sammen saumfarte de Ekeberg for å finne skålgroper og andre fornminner. Han kan fortelle at det var skålgroper i haven i

Jomfrubråtveien 25 og der det er bygget hus ved tennisbanene, men begge steder ble skålgropene skutt vekk i forbindelse med bygging.

Svenskesletta/Hundesletta

Under siste krig spadde en opp potetparseller i haven mellom alle frukttrærne på eiendommen, Jomfrubråtveien 25. Her ble det funnet 2 kanonkuler og 2 hjelmstivere (kant på toppen av hjelm). Det måtte være her svenskene befant seg i 1567 da de beleiret Akershus og det ble slag på Ekeberg. Svenskesletta har sitt navn fra denne begivenhet. Noen mener forøvrig at slaget i mai 1567 sto på sletta rett vest for vaskehuset på Campingplassen

Tyskerne kommer

Det sies at tyskerne hadde planlagt å ha sin krigskirkegård på Ekeberg, og få dager etter 9. april var de på inspeksjon her og bestemte at planen skulle følges selv om det var norske protester. I mai var arbeidet i gang. Bjarne, som bodde på den andre siden av Jomfrunråtveien, kan fortelle at det var vanskelig å grave i bakken her og det måtte en stor gravemaskin til. Det ble rekvirert en på 10 ton som det var et svare strev med å få opp. Ledningen til Ekebergbanen måtte tas ned og så strevet de med bakken opp til Svenskesletta.

Blücher

Bjarne Jacobsen viser meg et gammelt ukeblad "Aktuell" fra 1952 der det er en artikkel om "æreskirkegården" og her finner vi mange opplysninger om den. Utpå ettersommeren ble de tyske falne fra Blücher og fra kampen i aprildagene overført til Ekeberg fra Vestre gravlund, hvor de hadde vært gravlagt midlertidig. Tyskerne kviet seg ikke for å grave opp og flytte sine døde dersom deres planer krevde det. De falne fra Blücher som var høye offiserer og skulle lede okkupasjonen av Norge, fikk en spesiell ærefull plass på den nordvestre del av anlegget.

Seremonier

Under hele krigen var kirkegården på Ekeberg skueplass for rene orgier i tysk heltekultus og paradegalskap når ledende nazistørrelser avla besøk.

Bjarne husker at det var begravelser hver onsdag og det kunne ofte være 10 kister eller kasser som skulle i jorden. Tyskerne la granbar på kistene som en pynt.

Tømmerkorset, som sto over der det fremdeles er en avsats, var 8 10 meter høyt. Det var meningen at det skulle kunne sees ved innseiling til Oslo.

Steinen til steingjerdet rundt hele kirkegården ble delvis hentet fra sandtaket ved Sunde gård ved Alfaset, det var norske arbeidere som bygget det.

Ved begravelse kom en avdeling tyske soldater marsjerende, de sang sine typiske krigssanger av fulle lunger. Som den siste æresbevisning skjøt de 3 ganger geværsalutt.

Bare tyskere?

Den 13. mars 1942 ble den første nordmann begravd på "æreskirkegården" en legionær som døde av sykdom, altså en mindre ærefull død etter tysk smak. Akkurat på det tidspunktet var det maktpåliggende for tyskerne å gjøre blest om den norske innsatsen i "kampen mot bolsjevismen". Derfor ble nordmannen gravlagt under store æresbevisninger og svær praktutfoldelse. Siden fikk 7-8 norske frontkjempere sin grav her ved siden av de falne og døde våpenbærere for den tyske nasjon, som det het.

Tyskere som tok sine egne liv, ble gravlagt et annet sted, Grefsen kirkegård.

Det var russiske krigsfanger som bodde i brakker ved luftvernbatteriet ved Ekeberg hovedgård, som et slags levende skjold. Det sies at 5 russiske fanger greide å rømme, men ble tatt av tyskerne og skutt. Disse ble etter sigende gravlagt ved sørøstlige del av kirkegården.

I søndre del ble det bygget et likhus, like ved der Nordgården Kafé var i sin tid.

2956 graver

Under krigen vokste skogen av kors jevnt og sikkert. Med de som døde etter frigjøringen i 1945 rommet "æreskirkegården" 2956 graver.

Naboer

Bjarne Jacobsen som var nærmeste nabo, bodde bare noen titalls meter fra kirkegården. Han kan fortelle at en annen nabo litt lenger opp, hadde illegal radio i huset og der ble det laget illegale aviser. Bjarne var med å bringe ut avisene.

Etter krigen

Oslofolk hadde helt fra 1940 følt "Æreskirkegården" på Ekeberg som en tysk utfordring. Etter hvert som årene gikk etter frigjøringen uten at gravene ble flyttet til en mindre påtrengende plass, samlet det seg opp nokså mye utålmodighet. For å gjøre stedet mindre prangende mens en ventet på flyttingen, ble det svære trekorset, som kunne sees langt ut i fjorden, tatt ned. Den breie, pompøse hovedinngangen ved Jomfrubråtveien ble lukket, og trekorsene på gravene ble gjort lavere.

Etter hvert ble stedet overgrodd og ustelt. Det var lange diskusjoner om flytting og det kom klager både fra norsk og tysk hold.

Noen gravlagte ble flyttet til Tyskland, men de fleste ble til syvende og sist flyttet til den nye kirkegården på Alfaset i september/oktober 1952.

En mur og noen istykkerslåtte helletrapper er det som er igjen av anlegget på "Hundesletta" eller "svenskesletta" på Ekeberg, et område som oser av historiske begivenheter.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere