RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

«Den usynlige bydelspolitikken – et demokratisk problem?»


Jo Saglie mener lokalpolitikken kan bli usynlig, og mener lokale partier ofte må lene seg på moderpartiene i valget. Her fra bydelsutvalget i Bydel Stovner.
Jo Saglie mener lokalpolitikken kan bli usynlig, og mener lokale partier ofte må lene seg på moderpartiene i valget. Her fra bydelsutvalget i Bydel Stovner. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO

Stiller man til valg i lokalpolitikken, er motivet som oftest et politisk engasjement. Blir man valgt inn i et bydelsutvalg, kan det likevel være vanskelig å omsette engasjementet i resultater. Handlingsrommet kan være begrenset av snevre økonomiske rammer, og mange viktige beslutninger blir tatt på høyere nivåer enn i bydelen.

LES ALT OM VALGET 2011 HER

Del på Facebook

Men selv om man greier å oppnå noe i bydelspolitikken, gjenstår et problem: Hvordan skal velgerne få vite om det? Velgerne har på sin side det samme problemet foran høstens valg: Hvordan finne ut hva partiene i bydelen står for?

I bydelspolitikken finnes saker der partiene står klart mot hverandre. Et eksempel fra mitt eget nabolag er spørsmålet om grafittivegg på Lilleborgbanen på Torshov, der høyresiden sto mot sentrum og venstresiden i Bydel Sagene. Men selv standpunkter til en slik lettfattelig «symbolsak» kan være vanskelig å formidle til velgerne, dersom kommunikasjonskanalene mangler.

Lettere blir det ikke i viktige saker som kan framstå som mindre tilgjengelige, for eksempel knyttet til bydelens budsjett. Og hvis man ikke vet noe om forskjeller mellom partiene eller kandidatene, er det vanskelig å se poenget med å gå og stemme.

Som velgere har vi flere veier til politisk informasjon. En vei er personlig kontakt med politikerne. Det kan fungere bra i små bygdesamfunn der alle kjenner hverandre. Der kan innbyggerne ofte ha en lokalpolitiker i omgangskretsen.

Men Oslos bydeler er for store til at det kan fungere slik. Politikerne kan gjøre en innsats for å selv nå ut til velgerne, ved å stå på stand eller arrangere folkemøter. Men en bydelspolitiker har begrenset med tid og krefter til å gjøre slikt, og ikke minst er spørsmålet om velgerne er interessert i å snakke med politikere på stand eller gå på folkemøter.

En annen vei går gjennom bruk av bydelens tjenester. Men selv om mange bruker for eksempel bydelens barnehager, gir ikke det nødvendigvis kjennskap til bydelspolitiske skillelinjer på dette feltet.

En tredje vei er gjennom massemediene. Men selv om bydelspolitikken får omtale i bydelsavisene, er det lite stoff å se i medier som dekker hele Oslo. Situasjonen blir ganske annerledes for ledende byråds- og bystyrepolitikere, som får omtale både i Oslo-aviser og riksmedier.

En fjerde vei kunne gått gjennom bydelens informasjonsvirksomhet, men den handler stort sett om tjenestetilbudet. Bydelsadministrasjonen skal jo være nøytral. Da blir det vanskelig å informere om politiske motsetninger i bydelspolitikken, selv om det kunne bidra til et mer opplyst bydelsdemokrati.

Ingen av veiene fungerer altså særlig godt i Oslos bydeler. Men hva så – er det noe problem for velgerne? Her kan vi skille mellom saker der det er politiske konflikter i bydelsutvalget, og saker med enighet.

I noen saker kan bydelsutvalgene samles om å forsvare bydelens interesser. At politikere kan samles på tvers av politiske skillelinjer, i kamp for bydelens beste, er forsåvidt sympatisk. Men det betyr også at valget blir mindre viktig for velgerne. Er politikerne enige, er det ikke noe poeng å velge den ene eller andre.

Hva så med saker der partiene står mot hverandre? For velgerne er ikke det nødvendigvis noe stort problem å være uvitende om hva partiene har gjort i bydelspolitikken. Parti-merkelappen gjør valget enklere. Selv om vi ikke vet hva partiene i bydelen står for, kjenner vi partiets generelle politikk. Da går det greit å stemme ved bydelsvalget – særlig når man uansett har gått til valglokalet for å stemme ved kommunevalget .

Fra bydelspolitikernes perspektiv, fungerer også demokratiet: Parti-merkelappen gjør at det blir valgt inn politikere som i store trekk gjenspeiler opinionen i bydelen. Med andre ord kan nok også de leve greit med denne situasjonen. I hvert fall så lenge de er tilfreds med å bli bedømt ut fra allmenn tillit til partiet, og ikke hva de selv faktisk står for.


Jo Saglie
Valgforsker

 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere