RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Der grunnloven ble til


Sebastian Skåre Tune tester ut den interaktive delen av Wergelands hus.
Sebastian Skåre Tune tester ut den interaktive delen av Wergelands hus.
Åttendeklassinger fra Holmlia skole har besøkt Eidsvoll Verk. Her er deres beretning.

HOLMLIA/EIDSVOLL: Det er en grå vårdag og vi står på Holmlia togstasjon i en klynge av spente elever. Det er kjølig og overskyet, og det lukter svidd gummi.

Skøyentoget ruller inn på stasjonen, vi presser oss inn i en av vognene og finner oss et sete hver. Det er varmt og godt, men luften er tett. Med et rykk starter både toget og praten. Bak oss spilles det musikk fra mobilen. Tupac for å være mer presis.

Det tar ikke lange stunden før vi er på Oslo S, hvor det er like kaldt som på Holmlia. Det kommer tog, og det går tog. Et av togene som kommer, setter vi oss på. Det skal føre oss til Eidsvoll.

Sola kommer

Det er godt å møte varmen i toget. I taket, stilig mønstret med en snirklende, flat sak, henger det en blå skjerm som viser temperaturen utenfor toget, 6+, og klokkeslett, 9.10.

Vi finner oss et sete, lener oss tilbake og slapper av. Praten går hos alle, toghjulene skraper mot skinnene, og vinden suser utenfor vinduet. Vi passerer Lillestrøm og Frogner.

Himmelen har gått fra grå til blå ved Kløfta, og en sol klarer å bryte seg gjennom et par skyer ved Gardermoen mens vi plukker opp noen trøtte pendlere. Det tar altså fire holdeplasser før vi er framme på Eidsvoll, og der står sola høyt på en blå og klar himmel.

Guider

Det tar ca. 10 minutter å gå til Eidsvoll verk. Enkelte er litt raskere enn andre.

Vi blir møtt av en statue av Carsten Anker. Bak han ligger Eidsvollsbygningen. En stor og grå, symmetrisk bygning. På hver sin side av den, men litt lengre frem, står det to mindre grå hus.

Og midt i bakken som går fra Eidsvollbygningen og ned til den sildrende elva, er det et ganske langt, og mer moderne murhus med kafé og utstilling. Alle elevene samler seg rundt flaggstanga og benkene på plassen foran de tre grå byggene. Noen slapper av på de hvite benkene, noen ser seg om på området og noen tar bilder.

Klokken 11 kommer guidene ut på trappa og presenterer seg. De tar med seg hver sin gruppe som lærerne på forhånd har delt inn. Gruppen vår besøker først Wergelandsrommet.

Wergelands rom

Vi går inn i selve Eidsvollsbygningen og i gangen blir vi bedt om å ta på blå plastsokker over skoene. Det lukter gammelt og muggent av bygget.

Vi blir ført opp en vid trapp med et fint teppe i midten. Over meg, i taket, er det en flott stukkatur og flere bilder som strekker seg utover taket.

Vi går inn en smal åpning inn til Wergelandsrommet. Det er et lite og grønt rom, men det er nok plass til et dusin med elever. På veggen henger det plansjer med grønnsaker. Utstoppede dyr står på et bord i et hjørne og en kopi av grunnloven lener seg mot veggen.

En liten seng står i en nisje i veggen og tvers over den, på andre siden av rommet står det en talerstol. Jentene blir bedt om å sette seg på stolene mens guttene må sitte på gulvet.

En blir kledd ut som Henrik og gjør forskjellige ting, mens guiden forteller om livet hans og om forelskelsene hans. Han blir bedt om å fri til jentene på stolene, som skal forestille kvinnene i hans liv.

Utrolig mye kult

Når vi er ferdig i Wergelandrommet, besøker vi Wergelands hus: Den lange murbygningen i bakken. Der tar gruppa en halvtimes spisepause i kafeen før vi går videre inn i det moderne huset, og inn i en kinosal.

Det første vi legger merke til er beislukten. Det lukter ekstremt sterk beis. Kinosalen er liten og mørk. Vi setter oss på stolene som er satt ut, og så begynner filmen å rulle. Den handler om underskrivingen av grunnloven og om kampen mot svenskene.

Når filmen er ferdig, går vi alene rundt i Wergelands hus. Tykke vegger står midt i rommet med skrift og bilder av kjente frihets- og grunnlovskjempere. Et sted i rommet står det en gammel, skinnende slede og over veggene står det skrevet mye forskjellig med forskjellige typer skrift.

Lengre inn i huset er det mørkt, men et rødlig lys gjør det mulig å se. Det står historier og interaktiv informasjon om demokrati, regjeringen og andre styresett. Det er utrolig mye kult å se på.

Mer rollespill

Den neste turen er i Eidsvollbygningen. I gangen tar vi på oss nye plastsokker. Vi følger guiden, til høyre inn i et stort rom, med et gedigent biljardbord i midten.

Nok en gang blir elevene kledd ut. Guiden forteller at det var moderne å bygge rom symmetrisk. På den ene veggen ser man nemlig at det er satt opp to like, grå dører på hver side av en liten ovn. Vi får også vite at Carsten Anker var den første i hele Norge som fikk et biljardbord.

Vi blir så ført gjennom flere rom. Guidingen blir igjen et rollespill. Noen kler seg ut som Carsten Anker og hans kone. Noen blir adjutanter osv. Jeg legger merke til, mens vi besøker rommene, at de alle har symmetriske vegger.

I et av rommene står det en uvanlig liten seng, en hvit liten himmelseng. Guiden forteller at de satt og sov fordi de var redde for å få alt blodet i hodet og dø. Vi går så videre gjennom et utrolig fint værelse med store bilder på veggene. I taket henger det en lysekrone og en liten sofa og to stoler med knallrødt trekk står ved en av veggene.

Tvers over ved den andre veggen står det et gammelt, vel bevart flygel. En elev får på seg et majestetisk kostyme og blir til Christian Fredrik. Guiden forteller at det var i dette rommet det pågikk diskusjoner om grunnloven.

De samme benkene

Vi kommer så til en velkomstsal med et veldig spesielt gulv. Et slags vegg til vegg teppe, men like glatt som fløyel. Her får noen lapper med navn på og vi blir ført opp til Rikssalen. Langs veggene i Rikssalen står det lange, røde benker med navn på, og over dem henger det store, flotte malerier.

I enden av rommet står det to små bord og to stoler. Vi setter oss ned på hver vår plass. De med lapper setter seg på de plassene med samme navn som på lappen. Jeg får en rar følelse av å sitte på de samme benkene som eidsvollmennene gjorde for litt under 200 år siden.

Her forteller guiden om de forskjellige eidsvollmennene og hva de gjorde i bygningen. Helt til slutt kommer eleven som var utkledd som Christian Fredrik inn og siterer en kunngjøring fra riksforsamlingen.

Stille elever

Etter å ha vært i gjennom en liten del av historien i Eidsvollsbygningen, og en av de mange kjellergangene, møtes vi alle utenfor. Vi går samlet tilbake til togstasjonen. Det blåser en litt kjølig bris, men det er samtidig varmt i lufta.

Alle står i klynger på stasjonen og prater sammen. Toget ruller inn, og vi stiger på. Det er ikke like varmt i toget nå som det var i sted. Det er en grei temperatur.

Elevene er ikke like pratsomme som de var på veien til. Mange er trøtte etter den lange turen. De fleste sitter stille for seg selv og hører på musikk fra mp3'ene sine. Rundt halv fire er vi tilbake på Holmlia. Alle går fornøyde hjem etter en flott dag på Eidsvoll.

Historiens viktigste

Det har vært en stor opplevelse å få besøke Eidsvollsbygningen og gå rundt der hvor Eidsvolls-mennene gikk for litt under 200 år siden. Det har vært så utrolig mye spennende å se på og så mye å oppleve.

Det er litt merkelig å vite at vi faktisk har besøkt et av norgeshistoriens viktigste steder. Det stedet hvor Norges grunnlov ble underskrevet.

Det har vært en super tur. Den har vært lærerik og morsom, og vi er veldig glade over å ha få vært med på den. Det er en opplevelse som vi vil huske.

Av Oddne Lekang Hølaas og Fabian Christensen

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere