Gå til sidens hovedinnhold

Det frivillige "rivjernet"

Frivillig arbeid kan by på langt mer enn du tror, i følge Ingrid Aukrust Berg, daglig leder ved Frogner frivillighetssentral i Niels Juels gate.

FROGNER: Akkurat nå er det lunsjtid på frivillighetssentralen, og et yrende folkeliv. Stemningen er lystig og latteren sitter løst. En liten jente på to-tre år krabber smilende på gulvet. Moren stryker skjorter og nynner en sang mens hun holder øye med datteren. På kjøkkenet er en stor gruppe samlet rundt spisebordet mens de spiser og ler. I stuen sitter en bestefar i godstolen og sover ettermiddagslur. Av og til unnslipper et lite snork leppene hans. I en annen stol ligger en svart pusekatt som også tar seg en liten lur. På sentralen både unge og eldre, nordmenn og utlendinger samlet i skjønn forening.

Ja, her er det yrende liv, nikker daglig leder Ingrid Aukrust Berg. Sentralen er et nøytralt møtested for mennesker i alle aldersgrupper og fra alle religioner. Vi har et stort alderspenn, og det tror jeg er både bra og sunt for miljøet. Her finnes noe for enhver smak, og vi har et godt miljø, forteller hun engasjert.


Organisator

Fortell om jobben din. Hva går den ut på?

Jo, jeg organiserer det frivillige arbeidet i og utenfor sentralen. Så enkelt og så vanskelig er det. Alt styres av de frivillige. Sammen skaper vi et sosialt nettverk. Grensene for hvem som egentlig hjelper hvem, blir etter hvert hvisket ut. Det blir nesten som en kafé hvor alle er venner med alle, sier Ingrid og bryter ut i et stort smil.

Ikke er det dyrt her heller, fortsetter hun. Det eneste som koster noe, er lunsjen, som koster 10 kroner.

Det var jo ikke all verden.

Nei, slett ikke. Det blir ofte billigere enn å spise hjemme, og veldig sosialt. Mange kommer innom for å spise lunsjen sin her, også går de hjemover. Andre blir her hele dagen. Vi tilbyr pc-opplæring, leksehjelp, og mange utlendinger trenger hjelp til å forstå brev og dokumenter, eller kanskje de har lest noe i avisen som de ikke helt forstår. Vi hjelper så godt vi kan.

Det er lunsjen som er dagens samlingspunkt.

Fårikål er alltid populært, forteller Ingrid. Sist gang vi serverte det, var vi førti til bords!

Men det er ikke bare norsk mat som står på menyen. Miljøet i og rundt sentralen er internasjonalt, og menyen er ofte eksotisk.

Jeg har lært utrolig mye om mat og spennende ingredienser etter at jeg begynte her, forteller Ingrid. De lager mat fra sitt eget hjemland, og jeg har smakt mat fra hele verden, forteller hun.

Det skaper også utfordringer med så mange forskjellige kulturer under samme tak.


Et rivjern

Jeg stiller bare et krav, forteller Ingrid: Sentralen skal være religiøst og politisk nøytral.

Hva om noen begynner å diskutere politikk eller religion? Det er jo aktuelle tema i disse dager.

Ingrid ser bestemt ut. Da blir jeg streng. De hører alltid på meg, så det går bra. Så smiler hun:

For spøk kaller de frivillige meg for rivjernet, fordi jeg må være streng av og til. Om noen bryter regelen, henger jeg alltid et rivjern på døra. De vet at jeg følger med.

Og det fungerer med rivjernet?

Ja, det fungerer alltid.

Hva om noen vil jobbe som frivillig, men er usikker på om det passer for ham eller henne? Hvordan gå frem?

Da bør de ta en prat med meg først. Sammen kan vi avgjøre hva som passer best. Hva de har lyst til å gjøre, hvor mye tid de har, osv. Du kan nok kalle meg for en liten koblerske, sier Ingrid og ler. - Jeg finner rett person til rett jobb. Jeg har bruk for alle understreker hun, og vi vil aldri få nok frivillige.


Stor variasjon

Hvilke oppgaver har de frivillge?

Åh, det er alt mellom himmel og jord! Man kan jobbe både i og utenfor sentralen. Vi har for eksempel noen pensjonerte menn som er flinke med verktøykassa, de er veldig populære. Man kan handle for eldre som er skrøpelig til beins, eller ta en kaffe sammen på kafe én gang i uka. Eller bli med som bistand til frisør eller lege. Eller man kan hjelpe til på sentralen. Vi har pc-hjelp, malegruppe, turgruppe, lesegruppe alt mulig. Som frivillig opplever man en stor glede ved å hjelpe andre. Men, dette er viktig, sier Ingrid og bøyer seg frem over bordet. Vi skal være et supplement til det offentlige, det er alt. Vi skal ikke gå så langt at vi gjør samme oppgaver som hjemmesykepleien og lignende. Det skal være lystbetont å være frivillig, avslutter hun med et smil.

Reklame

Har vært utsolgt i 14 år: Nå er superutgaven her