RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hege Bjørnsdatter Braaten
Hege Bjørnsdatter Braaten

Det irriterer meg!

Det er så lett å irritere seg over ting. Senest i dag tidlig tenkte jeg på hvor lett det er å irritere seg over at mannen ved siden av meg på trikken spiste en brødskive med leverpostei. Den luktet ganske vondt og jeg kjente at jeg nesten hadde lyst til å si fra at det der kunne han vel gjort hjemme ved kjøkkenbenken i stedet for å belemre oss uskyldige trikkepassasjerer med leverposteilukt.

Men selvfølgelig lot jeg det være.

For man skal ikke irritere seg over småting. Jeg er tross alt velsignet med både helse, arbeid, gode venner og familie, og da engasjerer man seg i viktigere ting enn at hun som sitter på andre sida leverposteimannen nynner høyt. Derfor lar jeg også være å irritere meg over at dama rett ovenfor meg smatter når hun tygger tyggis, for ikke å snakke om det lille barnet som har bestemt seg for å skrike av sine lungers fulle kraft. På en mandag morgen liksom. Ærlig talt, man vet da bedre enn å irritere seg over bagateller. Jeg overser glatt at trikken også var 7 minutter forsinket og at den akkurat ikke rakk å kjøre på det grønne lyset og i stedet ble stående å vente i krysset mellom Torshov og Grünerløkka i ytterligere to minutter. Jeg lar meg rett og slett ikke vippe av pinnen av den slags.

Vel framme lar jeg meg slettes ikke affisere av at det er en stor vanndam på fortauet, eller at det litt lenger framme går et par i sneglefart, som det er umulig å komme forbi fordi det på hver sin side ligger store hauger med slaps og sørpe. Jeg lar heller ikke irritasjonen pille meg på nesen når jeg oppdager at lokket til kaffekoppen på den lokale kaffesjappa mi ikke passer.

Det skulle tatt seg ut om jeg lot meg hisse opp av en slik bagatell. Kaffen er vel like god uten lokk. Dessuten er jeg da engasjert i langt viktigere ting enn det. Jeg kunne jo for eksempel latt meg irritere over at det regner når jeg valgte mine nye semska støvletter, at det blir sol når jeg går i gummistøvler, eller hvorfor det er reklame på radioen akkurat de tre minuttene det tar å gå fra kaffesjappa til jobb. Men det er rett og slett ikke meg. Jeg vet bedre. Jeg er jo tross alt et opplyst menneske som vet at det er krig og nød i verden og da kan man ikke la seg plage av disse hverdagslige småtingene.

Skulle jeg ønske.

Jeg kan ikke noe for det, men jeg er av typen som lar meg irritere. Jeg skulle ønske jeg var av disse ildsjelene som aldri lar seg påvirke av verken fulle busser, hvitløksånde, folk som ikke vasker av sykkelen etter endt spinningtime eller høye mennesker foran meg på konsert. Men jeg er ikke der. Jeg hisser meg opp, jeg blir irritert, sint og noen gang rent forbanna over totalt uviktige småting. Og DET er fryktelig irriterende.

Hege Bjørnsdatter Braaten

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere