Dette betyr mye for klubben

Ellen Sandbakken (23) og Braathen-kusinene Merete (24) og Solfrid (24) var outsidere i NM-stafetten, men knep gullet på fotofinish foran Bækkelaget.

Årvoll: Lokalavisen møter de nybakte gullvinnerne på hjemmebane på Årvoll, der både Ellen og Merete bor. Solfrid holder til på Gjelleråsen. Men alle går de for Høybråten og Stovner, og alle har de en gullmedalje fra dette årets NM rundt halsen.
Dette betyr mye for klubben. Vi har fått masse positive tilbakemeldinger fra nærmiljøet og håper at dette inspirer flere yngre utøvere, sier Solfrid Braathen.

Klønete finish

Hun hadde æren, og ansvaret, for den tredje etappen og, litt klønete, kom hun seg over målstreken før Siri Halle fra Bækkelaget.
Vi har fått noen tilbakemeldinger på måten vi kom oss over målstreken på, ja, ler Solfrid. I spurtoppgjør er vi vant til å se skiløpere som strekker tåa frem i håp om å komme først, men verken Siri eller Solfrid hadde helt dreisen på dette.
Jeg får nok øve litt mer på akkurat det, heldigvis holdt det til gull, sier Solfrid fornøyd. Hun skled over målstreken med føttene parallelt, mens BSK-løperen riktignok hadde tåa fremover, men hele overkroppen på vei bakover.

Gikk for gull

Ellen Sandbakken gikk første etappe. Et opplagt valg ifølge jentene selv.
Ellen er best i klassisk og er den av oss som har gått best i det siste. Og ettersom første etappe var den tøffeste var det ikke tvil, forklarer Braathen-kusinene.
Jeg er fornøyd. Jeg måtte slippe noen meter, veksla som nummer fire, bare fire sekunder bak, så Merete hadde en rygg å følge med en gang, oppsummerer Ellen. Merete Braathen har ikke hatt noen stor sesong hittil, men fant formen til NM.
Det er jo her jeg skal være god, så det var deilig å være god her, sier hun. Merete hadde kontakt fremover omtrent hele løpet, men datt litt av i bakken, uten at det var altfor avgjørende.
Vi har jo hele tiden gått for medalje, men mot slutten skjønte jeg for alvor at gullet var innen rekkevidde. Da var det bare å gi absolutt alt, sier Solfrid.

500 kr av bestemor

Høybråten og Stovner var i utgangspunktet ikke gullkandidater, men en av flere outsidere som kunne kjempe om medalje. Heming og Bækkelaget var de største favorittene.
Mange lag hadde to meget gode løpere, og en mindre god. Vi var nok jevnere. Uansett må det klaffe samtidig for alle tre. Veldig moro at vi klarte det, jubler trioen.
Det smakte meget godt med gull, slår Merete Braathen fast.
Og slik som du jubla var det nok noen som ønska seg en paracet i målområdet, erter lagvenninne Ellen og ler.
Ja, dersom det ikke er lov å juble skikkelig over et NM-gull, da veit ikke jeg, svarer Merete kontant. Et NM-gull smaker unektelig godt, men det er langt fra et løft økonomisk sett.
Jeg fikk 500 kroner av bestemor! Ellers er det nok ikke snakk om de store pengepremiene akkurat, ler Solfrid.
Men det betyr mye for klubben og i forhold til sponsorer. Det gjør godt, for uten sponsorer kan vi ikke satse slik vi gjør, legger Merete til.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.