*Nettavisen* Nyheter.

Dette kalles for ulykksalig arkitektur

Barcode reiser seg med sine kontorbygg og leiligheter i Oslo. Foto: Alle foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Blir vi mindre lykkelige av moderne arkitektur? Det mener forfatterne bak «En sort bok om arkitektur».

Klikk på bildet for å forstørre.

I Oslo sentrum ruver Oslo Plaza, som sto ferdig i 1989 og Postgirobygget fra 1975.

Klikk på bildet for å forstørre.

Bildekunstner Christopher Rådlund (til venstre) og sosiolog Alexander Z. Ibsen.

Klikk på bildet for å forstørre.

– Mange kan enes om at Barcode er stilig nå, men er det ikke fare for at vi om noen år ser på det med samme sjenanse som vi ser på et gammelt passfoto av oss selv? spør Ibsen.

Klikk på bildet for å forstørre.

– Glass og betong er riktig for vår tid, var et argument som ble brukt for å bygge blokker på Enerhaugen, der det tidligere var trehusbebyggelse, forteller sosiolog Alexander Z. Ibsen og bildekunstner Christopher Rådlund

Klikk på bildet for å forstørre.

Forfatterne av «En sort bok om arkitektur», håper på en framtid der folk ikke må finne seg i at «stygg» arkitektur popper opp rundt dem.

OSLO: – Mange mennesker tror det er nødvendig, men det er ikke det, sier bildekunstner Christopher Rådlund.

– Tidligere ble det gjerne begrunnet med at «vår tid krever det», som om det nærmest var forutbestemt, sier sosiolog Alexander Z. Ibsen.

– Og så ble det dette, fortsetter Rådlund og slår ut med hendene.

De står mellom glassfasader, gangbruer i stål og firkantede, høye hus i Oslo sentrum. Noen hundre meter unna stiger en ny del av byen til værs. Barcode-området, Oslos nye skyline – svært moderne, men kritisert og debattert for både høyde og utforming.

Dominerende

De forventer å hisse på seg både arkitekter, utbyggere og politikere, de to forfatterne av «En sort bok om arkitektur – hvorfor moderne arkitektur har blitt så stygg». Noen mener nok at de tar seg vel store friheter på annen manns eiendom, men Ibsen og Rådlund hevder de snakker på vegne av folk flest.

– Arkitektur er noe alle må forholde seg til. Du kan ikke slå den av. Men så har man konstruert arkitektur som gjør oss mindre lykkelige, hevder Ibsen.

Siden arkitekturen er der og vi må forholde oss til den på et vis, bør den utformes slik at menneskene får tilhørighet til og trives med den. Holdbare bygninger som mennesker bryr seg om, vil også være god samfunnsøkonomi, mener forfatterne. Men i etterkrigstida har modernistisk og senmodernistisk arkitektur fått dominere. Og «...arkitekturens viktigste oppgave har blitt forstått som å skape brudd med omgivelser og tradisjoner», hevder de i boka.

– Modernismen kan nytes, og det kan også 12-tonemusikk. Men det er ikke noe vi har trykket til vårt bryst, sier Rådlund.

Nygammelt

Risør er både kjent og likt for sin hvite trehusbebyggelse. Bakklandet i Trondheim og St. Hanshaugen i Oslo er andre eksempler på populære områder med gammel arkitektur.

– Det er ingen følelsesmessig, praktisk eller økonomisk grunn til ikke å bygge mer humant og tradisjonelt igjen, mener Rådlund.

Han viser til plasser som Brandevoort i Nederland og Jakriborg i Sverige, der det er bygget ut nye områder inspirert av gamle byggetradisjoner.

Gammel kritikk

Modernismekritikken er langt ifra ny, forteller rektor Karl Otto Ellefsen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

– Hele mitt faglige liv, fra jeg begynte på AHO i 1969, har modernismekritikken vært framtredende i faget, sier Ellefsen.

Ellefsen har bare sett første kapittel av boka, og ønsker derfor ikke å kritisere den. Men han mener forfatterne skriver seg inn i en «new urbanism»-tradisjon, som heller ikke er ny i Norge.

– Det hadde vært ryddigere å diskutere hvis modernismekritikk ble sett som noe annet enn kritikk av dagens byutvikling. Byutviklingen i Oslo er en helt annen diskusjon, som kanskje dreier seg mer om nyliberalisme enn om arkitekturfaget, sier Ellefsen, og mener at noen av de beste gamle boligområdene i Oslo, slik som Marienlyst og Skøyen, faktisk er modernistiske.

Smak

Ibsen og Rådlund mener på sin side at deres kritikk ikke er utdatert selv om den ikke er ny.

– Innslag av modernisme er bra, men ikke at det er dominerende. Noen liker det, og jeg kjenner også folk som bor slik. Men undersøkelser viser at de færreste ønsker å ha det i nabolaget, sier Ibsen.

Ansvaret hviler på utbyggere og arkitekter så vel som politikere, mener forfatterne. De understreker også at de tror arkitekter ofte er bundet av økonomiske begrensninger, nyhetsverdi og tidspress.

– Og vi vil ikke kritisere noens smak. Men modernistisk arkitektur kan sammenlignes med teknomusikk. Noen liker det. Men tenk om det er det eneste du får høre på, sier Rådlund.

Nyurbanisme

Nyurbanisme, eller new urbanism, er en type byplanlegging som oppsto i USA omkring 1990. Byer i en slik tenkning bebygges tett, ikke med punktbygg på store tomter, som var typisk for etterkrigstidens drabantbyer. Arbeidsplasser og boliger plasseres i nærheten av hverandre, biltrafikken reduseres og fotgjengere prioriteres.

Det blir lagt vekt på at bygningene ikke skal være for store, at utformingen skal være variert, og at gater og plasser skal være trivelige uterom.

(Kilde: Store norske leksikon / Wikipedia)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.