*Nettavisen* Nyheter.

«Do you want hasj? What do you want?»

dittOslo.no observerte 17 dopselgere på bare en halvtime nederst på Løkka. En rolig dag, mener Beboeraksjonen. Foto: FOTO: MARTE KRISTIANSEN

– 17 selgere på litt over en halvtime, og dette er en stille dag, sier Anne Mikkelsen. Hun skuler mot Markveien.

Klikk på bildet for å forstørre.

Anne Mikkelsen i Beboeraksjonen fortviler over det økende dopsalget på Løkka. Foto: FOTO: MARTE KRISTIANSEN

Klikk på bildet for å forstørre.

SNUDDE: Denne mannen snudde raskt, da han så dittOslos fotograf og Beboeraksjonen. FOTO: MARTE KRISTIANSEN

LØKKA: I følge Anne Mikkelsen er det en rolig dag på salgsfronten denne mandags ettermiddagen, når vi møtes i gatene på Løkka. I løpet av en halvtimes tid observerer vi «kun» 17 narkoselgere.

Mikkelsen kjenner dem igjen alle sammen, de er gjengangere. Hun observerer dem stadig, der de går rundt og snakker i mobiltelefonen, eller tilfeldigvis begynner å snakke med forbipasserende. «Do you want hasj? What do you want?». De er tydeligvis behjelpelig med å skaffe det meste.

Åpen handel

Mikkelsen forteller at selgerne er pågående. Noen ganger følger de etter deg helt bort til inngangsdøra. Og ofte, altfor ofte, foregår kjøp og salg på åpen gate. I beste fall forsvinner de under Eventyrbrua, sammen med «vanlige folk» – kjøperne.

– På Løkka er det kjøpere som ser ut som deg og meg, sier Mikkelsen.

LES OGSÅ: – LØKKA ER ET NARKOREIR

Oppdaget

En bil stopper opp og parkerer i enden av Markveien, vis a vis Akerselva. To unge menn stiger ut av bilen. Den ene putter en lommebok i baklomma og beveger seg i retning elva. Han gjør et nikk til den afrikanske mannen som kommer mot han, og de spaserer sammen nedover bakken. De kunne vært to kamerater som møttes, men avstanden og stillheten mellom dem virker litt for påfallende. Er det et kjøp på gang?

– Det der er typisk, sier Anne Mikkelsen og ser mot mennene.

Afrikaneren ser på oss, der vi står med kameraer og stirrer på dem. Han snur seg flere ganger over skulderen. I mellomtiden tar fyren som står igjen ved bilen fram mobiltelefonen sin. Han kikker på oss. Får det plutselig litt travelt. Like etterpå forsvinner de to «elve-kameratene» under brua, mens sjåføren setter seg i bilen og forlater parkeringsplassen.

Vår tilstedeværelse jager dem vekk.

Tre spanere

Mens vi står der og blomstrer teller vi potensielle selgere.

– Der kommer en. Ser dere han? sier Mikkelsen.

Den unge mannen med afrikansk utseende, kommer ruslende ned fra Markveien. Han snakker i mobiltelefon og beveger seg i retning mot oss. Vi iakttar ham. Når mannen får øye på at vi følger med på hvert eneste skritt han tar, bremser han farten et ørlite sekund, før han fortsetter spaserturen ned mot Akerselva. Han ser seg stadig om over skulderen, og vi ser stadig like mye på han.

– Jeg pleier alltid å ha med meg høretelefoner. Noen ganger stopper jeg opp og putter dem i øra, og later som jeg snakker. Går jeg for eksempel i Torvbakkgata og oppdager noen selgere, kan jeg finne på å si «to menn. 20-åra. Torvbakkgata». Det er sikkert flere av dem som tror jeg er spaner, og det må de bare få tro, sier hun.

– Nummer 13... og der er nummer 14... også sitter det noen på benken der nede, nikker Mikkelsen i retning elva.

Vi gjør ingen ting for å skjule at vi ser på benkesitterne. Vi lar dem se at vi ser og vet at de er der. Etter hvert forlater de plassen.

Synliggjøring fungerer

En hengslete kar kommer traskende ned trappa rett ved siden av oss. Han registrerer oss ikke. Det gjør derimot han som vi antar er en selger. Mens den hengslete subber avgårde nedover bakken mot vannet, kombinerer «selgeren» rusleturen med å se på oss.

Han glaner. Går litt videre. Og glaner igjen. Snur på hele hodet sitt. Og vi glaner tilbake, tar fram kameraet og dytter øreproppene i øret.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.