Dobbeltsjekk hyttedrømmen

Den byggtekniske sjekken er enda viktigere på hytter enn på boliger. Årsaken er at eierne ofte ikke kjenner hytta så godt. Hytter selges derfor ofte med en boligsalgsrapport, som er en grundig vurdering av hyttas byggtekniske tilstand. Men sjekk også om hytta kan oppgraderes til boligstandard – med wc istedenfor utedo.

Den byggtekniske sjekken er enda viktigere på hytter enn på boliger. Årsaken er at eierne ofte ikke kjenner hytta så godt. Hytter selges derfor ofte med en boligsalgsrapport, som er en grundig vurdering av hyttas byggtekniske tilstand. Men sjekk også om hytta kan oppgraderes til boligstandard – med wc istedenfor utedo. Foto: (FOTO: Espen Bratlie/Samfoto)

Er du på hyttejakt? Da bør du holde øynene åpne for det visningen ikke viser deg.

Det kan koste opp mot 100.000 kroner å få innlagt vann på hytta. Men alt vann som kommer inn, må ut igjen. Det er enda dyrere å få avløpssystem, hvis det i det hele tatt lar seg gjøre. Foto: (FOTO: Espen Bratlie/Samfoto)

De fleste av oss er blitt så godt vant i våre egne boliger at utedo er utelukket på hytta, mener Finn Tveter, direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).

Vi forventer nesten like bra standard på hytta som på boligen, men det er ikke sikkert det lar seg gjøre overalt. På hytta kan det være helt andre utfordringer enn i en bolig.

– Selv om det skulle være praktisk mulig å oppgradere en gammel hytte til boligstandard, kan det fort bli veldig dyrt, påpeker Tveter.

Bore etter vann

For å kunne vurdere standarden på hytta, bør du be om informasjon om mer enn det byggtekniske og det du kan se på visningsrunden.

Er det for eksempel mulig å få innlagt vann og strøm? Hva med muligheten for å slippe ut vann og kloakk? Tillater kommunen nedgraving av septiktank? Kan du få vei helt fram til hytta? Og hva med parkeringsplasser?

Dette står det ikke alltid noe om i hyttas boligsalgsrapport, opplyser Jan-Erik Rossavik, takstmann i Vestfold takst og byggvurdering.

– Da må du be selger eller megler om disse opplysningene, forteller takstmannen som jobber i et av landets dyreste hyttefylker.

Noen hytter ligger sånn til at det ikke er mulig å koble seg til kommunale vannrør. Må det bores etter vann, er det ikke sikkert megleren er kjent med hvor dypt du må bore for å hente vannet opp fra grunnen. Det koster mer jo dypere du borer, og jo større trykk du skal ha på vannpumpa.

– Her i Hallingdal koster det mellom 50.000 og 70.000 å bore etter vann. Tilkobling til avløp koster et sted mellom 150.000 og 200.000 kroner. Vi anbefaler selgeren å ha med slike opplysninger, nettopp fordi mange potensielle hyttekjøpere gjerne vil oppgradere hyttestandarden. De fleste ønsker flere fasiliteter enn det som finnes i mange av de gamle hyttene, sier Christian Haatuft, megler i Eiendomsmegler1 på Geilo i Buskerud.

Strømsjokk

Å få strøm til hytta er som regel ikke noe problem. Men langt ledningsspenn er ensbetydende med høy pris for å få innlagt strøm.

Haatuft forteller at det kan bli veldig kostbart å få strøm til hytta i hyttefelt også, hvis din hytte er den som gjør at det må bygges en ny transformator på stedet.

– Da kan det hende elverket krever at du forskutterer prisen på transformatoren. Det koster om lag en halv million kroner. Kommer det flere hytter til i ettertid, får du imidlertid tilbakebetalt en del av beløpet, opplyser eiendomsmegleren, som selger i overkant av 100 fjellhytter i året.

Bilvei helt fram til hytta er kravet fra kommunen hvis du ønsker å få nedgravd septiktank. Men det er ikke sikkert bilvei er mulig hvis den må gå over noens tomt.

Du bør også sjekke de lokale reglene for å bygge på eller endre noe på hytta eller hyttetomta. I tillegg er det lurt å kontrollere at eventuelle eksisterende påbygg er godkjent av kommunen. Hvis hytta ligger på en festetomt, bør du lese festekontrakten – blant annet for å finne ut hvor lenge kontrakten varer. Noen landbrukseiendommer som selges som fritidsbolig, kan dessuten ha boplikt.

– Slik informasjon skal imidlertid megleren ha med i sitt prospekt, opplyser Haatuft, som mener den byggtekniske sjekken er enda viktigere på hytter enn på boliger.

– Eierne er der kanskje bare noen uker i året, og har dermed ikke så gode forutsetninger for å vite om hytta er i god eller dårlig forfatning, sier han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.