*Nettavisen* Nyheter.

Edith (86 år): – Jeg følte det som et kall

I GODT SELSKAP: Bjørn Irgens Hagen (90 år) fra Ormøya bor på Bekkelagshjemmet og synes det er godt at det finnes frivillige som kan slå av en prat eller trille en tur. Edith Olsen (t.v.) og Eva Belgum Ruud er to av de mange frivillige som hjelper til i hverdagen. Foto: Foto: Aina Moberg

Bekkelagshjemmet ønsker seg flere frivillige, gjerne menn som kan kjøre tunge rullestoler.

BEKKELAGET: I dag er tretti frivillige engasjert, noen er der ofte, noen en gang i blant.



De slår av en prat og drikker kaffe med beboere, noen jobber i kafeteriaen og resepsjonen, er sydamer, musikanter, gartnere eller hjelper til ved arrangementer.

– Våre frivillige gjør en flott og meningsfull jobb, men vi trenger flere hverdagsengler. Ja, vi håper å kunne doble antallet, sier institusjonssjef Aud Melaas Bregård, og innrømmer at det er et stort behov for hjelp til å forberede måltider, følge beboere til lege og til trilleturer.

– Derfor oppfordrer vi også menn til å melde seg som frivillige. De er gode til å kjøre rullestolene, sier hun.

En god hverdag

To som allerede trives som frivillige på Bekkelagshjemmet er Edith Olsen og Eva Belgum Ruud med henholdsvis 22 og to år i rollen.

– Jeg ble frivillig da jeg mistet moren min. Jeg følte det som et kall, glad som jeg er i eldre mennesker, sier Edith, selv 86 år, med et stort smil.

Hun er innom sykehjemmet flere ganger i uken, og tar gjerne beboerne med på Ekebergsletta, på andaktsstunden eller bare prater om løst og fast. Og hun har med populære ukeblader.

– Det er viktig å gi beboerne en god hverdag. En viktig jobb som også gir meg veldig mye. Jeg skal fortsette i mange år til, sier hun.

Jobb for pensjonister

Eva er ferskest av de frivillige. Da moren hennes døde på Bekkelagshjemmet, fant hun det helt naturlig å gjøre en innsats.

– Jeg er godt kjent med alle beboerne, og de gir meg mye glede. De fleste er fra distriktet så vi har mye felles og mye hyggelig å prate om. Vi synger, vi ler og prater mye om barndommen, forteller hun.

Verken Edith eller Eva ville vært frivilligjobben foruten. Nå håper de flere melder seg til tjeneste på Bekkelagshjemmet.

– Vi anbefaler det på det varmeste. Et godt tips til alle som ikke vet hvordan de skal fylle pensjonisttilværelsen, sier de to.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.