*Nettavisen* Nyheter.

Ekeberg- kalotten

Nordstrands Blad for 5. november 1949 bringer en artikkel med overskriften Ekebergkalotten er blitt Oslos sentrale parkområde. Friluftsbad skal anlegges på Lille Ekeberg, og arealet skal etter hvert utbygges slik at alle aldersklasser skal finne sig til rette her, sier plansjef Strøm i undertittelen.

Det hadde vært årsmøte i "Oslo og Omland Friluftsråd" og plansjefen redegjorde for planene for Ekebergsletta og Brannfjell. Jeg siterer fra Nordstrands Blad fra 1949:

Forutseenhet

Allerede så tidlig som 1888 rettet styret i Christiania Arbeidersamfund henvendelse til Christiania kommune om å erverve Ekeberg, og seinere samme år ble det rettet en fornyet henvendelse, fortalte plansjefen. Det het at området måtte erverves for at en derved "skulle unngå tarvelig og uregelmessig forstadsbebyggelse".
Henvendelsen førte til et resultat, idet kommunen allerede 1889 kjøpte 700 mål av Ekeberg. I 1910 ble avsluttet nok en handel, i 1919 ble gården Lille Ekeberg ervervet, og i 1932 sikret kommunen seg restarealet. Til sammen disponerer kommunen nå hele 2700 mål her oppe, derav 2500 mål fritt land.

Mange om beinet

Det at kommunen hadde sikret seg dette store høydeplatået, forhindret dog ikke at mange var ute for på forskjellig vis å nyttiggjøre seg disse områdene. Vi har sett planer om å anlegge messe- og utstillingshaller her oppe, og vi har enn i frisk erindring planene om å anlegge Oslos flyplass her.
Først i 1946 ble det stadfestet at "Sletta" skulle være åpent land.

De som drev gårdsbruket som Sletta lå under, fant driftsforholdene etter hvert så usikre at de vanskjøttet jorden, og allerede i slutten av 30-årene var sletta en eneste stor sump. Oslo kommune satte i gang tørrleggingsarbeider, og disse arbeider representerer det største løft kommunen hittil har påtatt seg i forbindelse med disse områder. En del vannsyk jord og verdiløs skog er fjernet, og hele sletta er i dag en eneste sammenhengende gressletta stilt til idrettsfolkets disposisjon. Sammenhengende er ikke rette uttrykket, fortsatte plansjefen, idet Simensbråtenlinjen gjennomskjærer arealet. Han mente det var utsikter til å få linjen fjernet med tiden. Likeledes mente han Ekebergveien burde fjernes og legges i åskanten.

Oslos sentrale parkområde

Herr Strøm viste på kartet at Ekebergområdet er for nåtidens Oslo hva St. Hanshaugen var for den gamle by. Men forutsetningen for anlegget av de to parker er vidt forskjellige. St. Hanshaugen ble anlagt nærmest av forfengelighetsgrunner. Det var ikke noe reelt behov for den, idet byens beboere kunne nå fritt land nærmest like utenfor stuedøren. Men en syntes på den annen side at byen var blitt så vidt stor at de burde ha en park, og så ble den da anlagt. I det utvidede Oslo er Ekebergkalotten det sentrale punkt, og vi har fått hva Robert Millar har vært talsmann for, nemlig "det grønne teppe".

Ledemotivet for anlegget på Ekeberg er den bevisste tanke at noe av det viktigste blant sosiale tiltak i en stor by er å skape det vi vil kalle "bevegelsesområder". På Ekeberg har Oslo skapt en form for idrettsliv som er i pakt med vår tid. Barn og ungdom har fritt slag på Ekeberg.

4-500 mål er i bruk, ja, området er trukket inn i kretsens terminliste og er opptatt i slik utstrekning at det ofte faktisk ikke er plass for dem som skal trene.

Det er forutsetningen at etter hvert som byen får utbygget lignende områder for andre strøk, skal også de som ikke er begeistret for idrett, finne fredede områder her oppe. Det er meningen at området etter hvert skal utbygges til regulær folkepark hvor alle former for friluftsliv kan innpasses.

Trafikkspørsmålet er hittil ikke løst tilfredsstillende. Vi har Ekebergbanen og vi har Oslo Sporveiers busser. Kommunikasjonene må utbygges tilfredsstillende slik at de billig og raskt kan føre folk ut til dette anlegget. I denne forbindelse har jeg fra Sveits fått den idé å kunne transportere folk fra Gamlebyen ved hjelp av en kabelbane helt opp på Sletta. Denne kabelbanen ville sommer som vinter raskt kunne bringe folk til en rimelig nærhet av Østmarka.

Friluftsbad må anlegges

Et tidsmessig og rasjonelt friluftsbad må anlegges i forbindelse med idrettsanlegget. Det er rent ut sagt utenkelig å ha et slikt område uten å ha et friluftsbad i forbindelse med det. På gode dager regner en baneanleggene på Ekeberg besøkes av ikke mindre enn rundt regnet 5 000 mennesker, og tallet vil øke etter hvert.

Kravet om kafé på Brannfjell

Det har i tidens løp vært mange krav fra distriktet om at det anlegges en kafé på Brannfjell. Forslaget har livets rett og et bevertningssted vil ganske sikkert komme. Men alt må komme i tur og orden og i det tempo de bevilgende myndigheter bestemmer. I denne forbindelse etterlyste plansjefen et "kontaktpunkt" mellom strøket og de kommunale myndigheter.
Plansjef Strøms utredning ble påhørt med stor oppmerksomhet av den representative forsamling og rådets formann, professor Werenskiold, uttalte Friluftsrådets varmeste takk.

Kontakt skal etableres

Redaktør Dahl, som møtte som personlig varamann for to Nordstrand-representanter, uttrykte håpet om at rette vedkommende ville være oppmerksom på den dårlige oppmerkingen på så vel Brannfjell som i Ekebergparken. Han håpet videre at Friluftsrådet ville se det som praktisk friluftspolitikk å støtte opp om kravet om en rask løsning av kommunikasjonsproblemene for dette strøk av byen, og foreslo nedsatt en komité på tre medlemmer med inngående lokalt kjennskap til å følge utviklingen i dette strøket, samt å være det ønskede kontaktpunkt mellom strøket og de kommunale myndigheter.
Det ble besluttet at styret skulle rette henvendelsen til Nordstrand krets av Akers Velforbund med anmodning om at forbundet skulle utpeke kandidater med de rette forutsetninger.

Så langt Nordstrands Blad fra 1949.

Den stadfestete planen for Ekebergsletta var altså at området skulle være en folkepark der også de som ikke er begeistret for idrett skulle kunne finne fredede områder her oppe. Dette får en ha i tankene når en nå planlegger flere kunstgressbaner osv.

Ideen med kabelbane har kommer opp fra tid til annen i snart 100 år. Når nå Christian Ringnes går inn for tanken, får vi håpe at den blir realisert. Ekebergplatået blir nok øverste etasje på blokkene i Bjørvikabyen.
Det etterlyser et "kontaktpunkt" mellom folk i strøket og de kommunale myndigheter. Her har en nå fått etablert Eikabergtinget som har en rekke formidable jobber foran seg som for eksempel:

Ekeberg hovedgård og Søylehuset må tas vare på.

På Ballsletta må det fortsatt være dyrepark.

"Ynkelige" rester av den tyske krigskirkegården bør tas vare på.

Full registrering av alle fornminner.

Kultur- og naturminner skiltes.

Kongshavn må ikke ødelegges med vei for containertransport.

Grotten på Kongshavn graves opp.

Per Kroghs freskomalerier på Sjømannsskolen blir tilgjengelige.

Helleristningene nedenfor Sjømannsskolen sikres og males opp.

Skålgroper fra bronsealderen tegnes opp og sikres mot bålbrenning og annet.

Gravhaugene skjøttes og markeres.

Vegetasjon, stier etc. må skjøttes.

Her er store utfordringer og Eikabergtingets styre består stort sett av travle, yrkesaktive folk. Jeg utfordrer folk i området til å hjelpe til med de forskjellige sakene og ta kontakt med foreningen for å gjøre en innsats. Jeg kan gjerne formidle kontakt.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.