RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Eksperimentet Bogstad skole

(Akersposten mottok innlegget midt i januar, men grunnet plassmangel kommer det først på trykk nå. Red.)



Jeg registrerer
at det pågår en stor debatt vedrørende aldersblanding som praktiseres på Bogstad skole og jeg ønsker å kommentere innlegget fra rektor Ellen Larsen og driftsstyreleder Jon Gelius 17.12.09.

I innlegget med tittelen "Bogstad skole tar vare på alle" hevdes det med styrke at det er åpenhet og demokrati ved Bogstad skole og at Bogstad-modellen, det vil si baseskole med aldersblanding og nivågrupper, fungerer utmerket. En stor mengde foreldre ved Bogstad skole er dypt uenige i dette. De er svært bekymret for de negative konsekvenser aldersblanding i kontaktgrupper har for deres barns skolehverdag og læring.

Dette er en bekymring jeg deler, men min innsigelse mot skolens organisering begrenser seg ikke kun til aldersblanding. Jeg mener også at organisering i nivågrupper, baser og skiftende kontaktgrupper er en særdeles tvilsom bruk eller misbruk av lærerressurser og dette uten at det kan vises til noen merverdi for elevene verken sosialt eller faglig. Dette skaper skaper kaotisk og uforutsigbar skolehverdag for barna.

Skoleledelsen forsikrer i sitt innlegg at det ikke hersker tvil om at skolen drives optimalt med tanke på elevenes læring og sosiale utvikling. Engasjementet til foreldrene bak oppropet som representerer 1/4 av elevmassen, i stor grad dominert av foreldre med elever i de øverste trinnene hvor modellens problemer virkelig føles, inngir ikke særlig tillit til utsagnet om modellens fortreffelighet. Ei heller til ledelsen som etter min mening har latt det gå prestisje i å få dette skoleeksperimentet til å lykkes.

Diskusjoner rundt skolens organisering har pågått siden oppstart. Det synes nå som at det hele har toppet seg, noe jeg tror skyldes at ledelsen over tid har vist seg lite mottakelig for innspill. Et FAU innehar ikke kompetanse eller habilitet til å håndtere en så viktig sak som en organisatorisk systemendring. Foreldre verken kan eller skal styre en skole. I en sak som denne, der det er mange hensyn og sterke meningsforskjeller - antakelig også internt i FAU - er det åpenbart at skolens ledelse skulle tatt tak i saken og løftet den vekk fra et foreldreutvalg ikke er sammensatt for å håndtere en sak som dette. Hadde skolens ledelse tatt dette ansvaret kunne denne debatten vært håndtert på en ryddig måte og den påfølgende spliden vært unngått.

Skolens rektor og driftsstyreleder opplyser at resultater og tester viser at Bogstad skole ikke har noe å skamme seg over. Er det en målsetning å strekke seg etter? Demografien i denne skolekretsen alene tilsier sterke faglige resultater. Når skolen videre har valgt en utradisjonell organiseringsform, av mange kalt et eksperiment, må man jo anta at dette er noe man tror vil gi enda bedre resultater enn en tradisjonell organisering - hvis ikke ville det vel ikke vært noe poeng?

Derimot er det åpenbare ulemper ved Bogstad skoles aldersblanding og organisering i nivågrupper og baser. Det har både barna og vi som voksne erfart. Timeplanene er uoversiktlige labyrinter over grupper som ikke følger hverandre gjennom skoledagen. Ukeplaner uten lekser til hver dag med gruppeinndelinger på kryss og tvers. Tiden man bruker på å lage og for ikke å snakke om forstå disse planene er ressursødende. Stadige bytter av baser, faglærere og klassekamerater, samt bytte av kontaktlærer som i beste fall har en klasse i to år, gjør det vanskelig for mange små å knytte sterke bånd til venner og føle nødvendig trygghet i en lærer-elev relasjon. I tillegg har skolen manglet skolebøker og løsningen har vært et uhåndterlig papirsystem. I sum gjør dette det uforholdsmessig krevende å følge opp skolearbeidet hjemme. Resultatet er en hverdag uten forutsigbarhet, uten fast pensum, ingen faste lekser til hver dag og barn som kaster bort konsentrasjonen sin på system, ikke fag.

Det er klart at Bogstad-modellen fungerer bedre for noen elever enn for andre. Likevel er min sterke oppfatning at den tradisjonelle skolen favner langt flere elever både sosialt og faglig, bruker undervisningstid og lærerressurser mer effektivt og gir barna en forutsigbar skolehverdag. Hadde skolens organisering hatt fordeler som kunne overgå ulempene kunne jeg vært med å diskutere levedyktigheten til dette systemet, men ledelsen kan ikke vise til dokumenterbare fortrinn ved modellen. Dermed har vi en situasjon der fantastisk gode lærere bruker vanvittig mye av sin tid på å organisering! Og dette uten beviselig merverdi! Burde ikke disse heller bruke tiden og kompetansen sin på undervisning og interaksjon med elevene?

Skolen er av stor betydning for barnas oppvekst og utvikling, og avgjør langt på vei deres muligheter senere i livet. Dersom vi som foreldre opplever at våre barns skole ikke fungerer som slik vi forventer er det vår plikt å gjøre noe med situasjonen. Jeg for min del valgte å ta mine to barn ut av Bogstad skole og inn på en tradisjonelt organisert skole. Jeg benyttet meg av det rektor Ellen Larsen og driftsstyreleder Jon Gelius med letthet omtaler som fritt skolevalg.

At en skoleleder og en driftsstyreleder nærmest fremholder skolebytte som et foretrukket alternativ til å ta imot innspill fra bekymrede foreldre fremstår for meg så arrogant og blottet for ansvarsbevissthet at det er vanskelig å tro at de faktisk mener det. Det er et nederlag for en skole hvis skolebytte blir en tendens, og enhver skoleledelse bør være svært opptatt av å finne årsaker til byttene. Rektor Ellen Larsen har i mitt tilfelle ikke vært interessert i å kartlegge årsakene da jeg flyttet mine barn ut av skolen denne høsten.

Larsen og Gelius hevder at en håndfull barn har sluttet. Sannheten er at det er langt flere enn en håndfull og flere er i tenkeboksen. Uansett spiller antall skolebytter ingen rolle i denne sammenhengen, og det overrasker meg at en skoleleder tror barns sosiale trygghet og læringsutbytte skal måles i antall hoder. En slik holdning passer dårlig sammen med overskriften "Bogstad skole tar vare på alle". Så lenge et markant antall foreldre ber om et retningsskifte og andre ser seg tvunget til gå til så dramatiske skritt som å bytte skole for barna er det èn ting en leder bør gjøre: Gå inn i en grundig evalueringsprosess. Ikke angripe eller dypt beklage foreldres engasjement uansett hvor uenig man kan være i fremgangsmåten.

Etter to år som FAU-medlem og over fire år som forelder ved Bogstad skole har jeg inngående kjennskap til skoleledelsens motvilje til endring og FAUs virkelige påvirkningsmulighet. På bakgrunn av dette innså jeg at det ikke var noen annen utvei enn å ta mine barn ut av Bogstad skole og inn på en tradisjonelt organisert skole. Dette har fungert utmerket og jeg er nå trygg på at barna har en solid læringsutvikling selv om det har vært en god del faglige hull å ta igjen. Jeg håper at de gode lærekreftene på Bogstad kan benyttes på beste måte i fremtiden og at skolens organisering endres til tradisjonell og langt mer funksjonell form, slik at jeg med trygghet om noen år kan sende min sønn til skolen han sogner til. Gitt utviklingen i denne saken og den historiske uvilje mot å ta imot innspill ser ikke det ut til å kunne skje før nye krefter overtar styringen ved Bogstad skole.

Stine Korsen

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere