*Nettavisen* Nyheter.

Eldrebølgen i Portugal

I 35 år har Synnøve og Anton levd stille og fredelig på Lutvann, oppe på kanten av Groruddalen. Det ble det slutt på 1. mai 2003. Da hoppet vi av fra jobben, og startet på seiltur mot Middelhaveet. Høsten 2004 sto Portugal for tur til å bli utforsket.

Lutvann/Portugal: Kap Finisterre i nordvest-Spania har det med å lage vind, så også denne dagen. Vind og bølger på skrå bakfra gir infernalsk rulling. Autopiloten lager stygge knakelyder, og overlater styringen til mannskapet. Konsentrasjonen er stor og tunga rett i munnen når hustruen tar sin vakt, på vei sørover mot Portugal.
Viana do Castelo heter første portugisiske havn. Ei kirke ligger høyt oppe på åsen bak byen. Dit opp vil vi. Det er slitsomt for eldre ben, og solvarmen får svetten til å renne. På en uteservering skal væskebalansen gjenopprettes. To sortkledte er ute i samme ærend. De to har nok fryktelig lyst til å bli kjent med raringene ved nabobordet. De smiler og ler. Mor sjøl snakker portugisisk i et kjør og glor uhemmet. Gemalen har alpelue, bredt smil og mange sorte krater i munnen. Det er vel derfor han lukker den forsvarlig når fotoapparatet kommer frem.

Den innpakkede berømthet og galge med utsikt.

Et par dager senere har vår maritime bolig forflyttet seg sørover kysten og oppover elva Duero til Porto. Fra båten kan vi på høyvann se den gamle bydelen Ribeira et lite steinkast borte. Farverike hus er eksotisk dekorert med en herlig blanding av portugisiske flagg og vasketøy.
Ikke langt borte strekker Luis I-broen sitt elegante spenn over elva. Den berømte jernbro er konstruert av en elev av Gustav Eiffel, han med tårnet. Nedturen er stor når vi oppdager at den er pakket inn i stillas og presenninger.
Fra plassen foran katedralen, hvor galgen i gamle dager var plassert, kan man se de hvite hus med rød takstein dekke åssidene. I dalbunnen blinker elva seg i slynger utover mot havet. Kirketårn pynter åskammene. De dødsdømte kunne nok klage, men ikke på utsikten. Inne i kirka er gullprakten overveldende, som vanlig er i katolske kirker. Klosteret ved siden av har fredfulle bueganger med lyseblå flisedekor.

Den skuffede vinguide og Wall of Fame.

Fra båten kan vi om kvelden se lysreklamer. På den andre elvebredden holder de berømte portvinshus til. Kjente navn lyser opp. Vi tar joggeskoene fatt. Vel over på andre siden av elva passerer vi modeller av gamle portvinsbåter, fortøyd langs bredden. Orginalene ble brukt til å frakte tønner fra vindistriktene lengre inne i Duerodalen. Helt ute på bryggekanten står serveringsbord. Her er ikke stedet for flatfyll og ukontrollert gangmønster..
Andektig tar en ung, kvinnelig guide oss med inn i det aller helligste. I digre, innmurte tanker foredles drikken. Siden kan vi gå langs store stabler med vintønner, mens vi får høre portvinens historie. Etter det er tiden inne for smaking. Hun heller opp små slanter av forskjellige vintyper. Store kvanta kan vi betale for selv etterpå, tenker hun nok. Men det gjør vi ikke. Ansiktsutrykket hennes er noe anstrengt når vi gjør opp for den ene lille flasken. Hun er nok vant til større innkjøp fra skandinaviske turister.
Nazare heter en liten by litt lengre sør på kysten. Der fortøyer vi noen dager senere, på vei mot Algarvekysten og Andalucia. En lang mur strekker seg langs havna. Wall of Fame kaller havnesjefen den, og der oppfordrer han oss til å male båtnavnet. I mange år skal palmer og gul sol pynte opp der, sammen med det navnet vi gav båten lenge før TV-serien`s tid s/y Eldrebølgen.

Synnøve og Anton Andreassen
www.eldrebolgen.net.




Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag