Eldrebølgen på Sardinia

Seilbåten Eldrebølgen har forlatt Menorca, og har lagt kursen mot Sardinia. Ombord er Synnøve og Anton Andreassen fra Lutvann.

Hysteriske hyl og dieselfylling på sparkesykkel.

Natta er svart, men digre lyn lyser opp. De slår ned i sjøen like ved båten, med øredøvende brak og kaskader av vann. Etter et par timer er vi velberget gjennom uværet, og kan fortsette vår ferd. Utpå andre dagen ser vi land foran oss, og snart kan vi ankre innenfor øya Antioca, sydvest på Sardinia. Vårt vanligvis pålitelige Bruce-anker har problemer med sleipt sjøgresset. Om natta våkner vi til ulende kuling og hysteriske hyl bak båten. Ankeret vårt har sluppet, vi har drevet 3-400 meter, og har bare 20-30 meter igjen til vår hylende nabo.
I turistbyen Carloforte må vi ha diesel. Skipper får lys ide. To tomme kanner transporteres elegant på sparkesykkel til stasjonen. Den er stengt, tre kvarter etter åpningstiden. Bilkø og øyboere venter resignert. Endelig kommer nøklene. Så skal tankbil fylle dieseltanker. Det tar tid, og sjåøren har det ikke travelt. Hjemturen blir dramatisk. To ganger finner sparkesykkelens lille forhjul asfalthull, og skipper og kanner klasker i bakken. Endelig ser hustruen sin skipper komme bærende på to fulle kanner og en sparkesykkel.

Mord i trappegangen og den fuktig festen.

Vi ser Sardinia med leiebil. Småbyer ligger vakkert til nedover åssidene. Et Bed & Breakfast har ledig rom. Inne har huset underlige veggmalerier. Jesus på korset har kvinnebryst. En naken mannsfigur er avbildet i trappegangen. En dolk er i ferd med å trenge inn mellom ribbenene. To dødningeskaller henger ved siden av døra til rommet vårt. Det er natt. Sen mat og drikke krever sitt. Skipper lister seg ut i gangens mørke, og føler at demonene er i hælene, når han stuper inn i toilettets flomlys. Trygt tilbake i det demonfrie rom skal han prøve å sove igjen. Men lett er det ikke, for ute uler hunder, haner galer og natta er mørk og dyster.
Det er byfest i Nuoro. Folkedansere stiller i tog. Forrest står ei vogn trukket av to digre, blankstriglete okser. Toradere spiller opp, dansere svinger seg nedover gata. Plutselig flerrer lyn himmelen, torden dundrer og regn styrter ned. Danserne rømmer til alle kanter. Vi rømmer også, inn i en liten kafe. Der er det tett av folk og trivelig stemning. Far selv serverer pizzabiter og selger vin i plastglass fra femliterskanne. Ferm mor i kokkedrakt lager mat, og småjenta i barnestolen er alles midtpunkt. Eldrebølgens hustru finner seg godt til rette, sittende på krakk i en krok sammen med stedets besteforeldre.

Nuragher og Nora. Hustru på suppekjøkken.

Sardinia har spennende historie. 7000 bronsealderboplasser, de såkalte nuragher, finnes det rester etter. Sør på øya ligger Nora. Med sin gode havn er det ikke underlig at stedet har vært bebodd siden bronsealderen. Siden har mange folkeslag regjert. Romerne etterlot seg amfiteater, rikmannshus og romerske termer. I badeanleggets omkledningsrom pyntet mosaikk gulvet.
Oppe på høyden i Sardinias hovedstad Cagliari besøker vi katedralen, et gamle palass og det romerske amfiteater. Så gnager sulten.
Kom med meg, så skal du få gratis mat, er det sjokkerende svaret når hun spør etter spisested. Han fører henne inn ei dør. Plutselig forstår hun. Det er det kommunale spisested for fattige hun er på vei inn i. Så dårlig stelt er det nå ikke med oss, så hun takker nei, og kommer slukøret ut til sin flirende ektemann. Innbyggerne er hjelpsomme, og lette å komme i kontakt med. Språkprofessorer ville lært mye nytt hvis de hadde overhørt samtalene.

Synnøve og Anton Andreassen
www.eldrebolgen.net


Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.