RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

En gave å ta med hjem?


Maia, Ingunn og Ane i landsbyen
Maia, Ingunn og Ane i landsbyen
Fredag 13.februar reiste Ane Marie Anderson fra Sofienberg til Liberia i regi av ungdommens rettighetsorgan i Plan Norge (URO). Hver dag vil hun blogge her på Østkantavisa. Dagens blogg er fra mandag.

Jeg våknet i dag tidlig uten helt å vite hvor jeg var. Med hvitt myggnett på alle kanter var det heller ikke helt enkelt å finne ut, men jeg kom fort på at jeg for tiden bor i et gjestehus i Plans kontorer i Voinjama nord i Liberia.

Dagens program var tett etter et par offisielle møter, kjørte vi enda lenger ut på landsbygda for å besøke to utdanningsprosjekter. Det å kjøre i Liberia er et veldig fysisk bevis på det behovet for infrastruktur som er her. Det minner litt om rally, enough said. Likevel er hver kjøretur en fryd, ettersom vår sjåfør Augustus stort sett spiller en god blanding av afrikansk reggae og Westlife, og det gjør ingenting å spille samme sang to eller tre ganger etter hverandre. Det er tross alt umulig å bli lei av Uptown Girl.

Vel fremme i det første av de to samfunnene vi skulle besøke, fikk vi streng beskjed om å sitte i bilen. Vi skjønte ikke helt hvorfor umiddelbart, men det ble raskt klart at her var det stelt i stand en grandios velkomst, og innbyggerne i byen trengte litt tid til å organisere seg. Da vi endelig fikk komme ut, ble vi invitert med i en dansende parade gjennom hele byen.

Vi skjønte fort at dette ikke var noen alminnelig tilstelning. Hele landsbyen hadde samlet seg for å ønske oss velkommen, og fortelle oss om hvor takknemlige de er for et skolebygge delvis sponset av Plan, delvis av dem selv. Og da vi ikke trodde de kunne bli mer takknemlig, fikk vi plutselig en høne i gave! En levende høne! Og som om ikke det var nok, dro de enda et triks ut av hatten: en geit. En levende høne og en levende geit. Jeg må innrømme at jeg ble litt tatt på senga av den plutselige overrekkelse av tradisjonelle gaver det vil jo være litt upraktisk å ta dem med i bilen, tenkte jeg. Heldigvis fikk vi inngått er kompromiss (tror vi): vi kunne bytte høna og geita mot å i stedet spise et måltid i byen. Nå håper vi de sarte, norske magene våre tåler støyten.

Dagen ble avsluttet på en helt fantastisk måte: de to skjønne damene som passer på oss her i gjestehuset, tilbød seg å ta oss med på en tur rundt i Voinjama by. En førsteklasses innføring i skadene krigen har gjort på Liberia, blandet med et blikk på byen fra lokale øyne. Voinjama er en relativt stor by, men fasilitetene er minimale. Her er det ikke innlagt strøm eller vann. Folk jobber ikke, utenom i de små, lokale forretningene de starter opp selv. Egg, klær, godteri og bananer er noen av de tingene som selges.

Søndag: Les også søndagens blogg: Hvem vant egentlig krigen i Liberia

Før krigen var derimot situasjonen en ganske annen. Gjett hva? I Voinjama var det før krigen innlagt strøm. Byen var større, utviklingen var kommet lengre, og de hadde strømnett som strakk seg helt hit. I dag har bare hovedstaden Monrovia strøm, og det er en sju timer lang kjøretur herfra. Byen er også full av gamle, nedbrente hus. Det som er av bebyggelse er nytt. Det er plutselig veldig tydelig at krigen ødela hele byer som denne. Å gå fra en tilværelse med fasiliteter som strøm, for deretter å miste alt, og komme tilbake til en standard som er mye lavere må være utrolig frustrerende. Det er det menneskene her nå må tilpasse seg.

Men jeg fikk nå kjøpt meg et par sandaler, i og med at jeg ikke klarte å ta med det selv (hvem er det som ikke tar med seg sandaler til Afrika, da?). Det minste jeg kan gjøre er å støtte opp under litt lokal økonomi.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere