RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

En landsby på toppen av Tøyen


Menneskelig varme og godt samhold har preget Lille Tøyen gjennom hagebyens 90 år lange historie. Ingar Arneberg har skrevet bok om det lille samfunnet og områdene rundt. FOTO: HEGE BJØRNSDATTER BRAATEN
Menneskelig varme og godt samhold har preget Lille Tøyen gjennom hagebyens 90 år lange historie. Ingar Arneberg har skrevet bok om det lille samfunnet og områdene rundt. FOTO: HEGE BJØRNSDATTER BRAATEN
Vaktmester Kjoss' storstilte svindel og de ukentlige badene i brygge- husene. Alt er nå sirlig dokumentert i boka om Lille Tøyen hageby.

LILLE TØYEN: Lille Tøyen er på mange måter en landsby. Her har det vært sladrekjerringer som alle andre steder, men det har framfor alt vært et beskytta, trygt og godt sted for barn å vokse opp, sier Ingar Arneberg.

Han har bodd på Lille Tøyen i drøyt 30 år og nå er han for andre gang klar med bok om hagebyen den eneste av Oslos hagebyer som faktisk ble et samfunn for arbeidsfolk.

En genistrek

Det var opprinnelig Kristiania kommune som bygget Lille Tøyen og det skulle være en hageby for arbeidsfolk. Det var faktisk en genistrek, for Lille Tøyen lå utenfor kommunegrensa, så alt av helsetjenester og slike ting falt på Aker kommune, forteller Arneberg.

Lille Tøyen ble arbeiderbydelen på både godt og vondt. Den har vært preget av raushet, varme og samhold, men det ble aldri den perlen i kommunens smykkeskrin som man kanskje hadde tenkt seg. Beboerne ble hele tida holdt på en armlengdes avstand hva vedlikehold angår, forteller Arneberg.

Men så kom etterkrigstida, og eierskap til egen bolig ble et flaggskip for politikerne.

Blir borettslag

Hva var det egentlig som opptok folk på Lille Tøyen for femti år sida?

For femti år sida var det nok at de akkurat hadde stiftet borettslag. Kommunen ønsket at folk skulle eie egne boliger, og det var ønskelig å lage et borettslag på Lille Tøyen. Man kunne tegne seg til å bli med, men for at det skulle bli et borettslag måtte over halvparten tegne seg. Skepsisen på Lille Tøyen var imidlertid stor, og først i 1957 ble det et borettslag, forteller Arneberg.

Området

Boka om Lille Tøyen ble første gang gitt ut i 1989. Men nå snart 20 år senere foreligger boka i ny og modernisert utgave. Det meste av tekst er fortsatt med, men i tillegg har det kommet mer til. Bildene er i farger og nabolagene rundt Lille Tøyen har blitt viet mer plass.

Jeg har skrevet en del om områdene rundt, og om historien til stedet, forteller Arneberg, som i arbeidet med boka har tilbragt mye tid med eldste generasjon Lille Tøyen-beboere.

Som grunnlag for den første boka hadde mange av de eldste skrevet om sitt Lille Tøyen. Men mange skrev omtrent det samme. Om samholdet og de gode minnene, og om slitet den første tida. For å få fram alle de andre historiene intervjuet jeg de fleste av dem som hadde skrevet, og jeg leste referater og protokoller fra Lille Tøyen vel, og andre skriftlige kilder. Mye av dette kan være kjedelig å gå igjennom, men så dukker det opp mye spennende også, forteller Arneberg, som i arbeidet med den nye boka har gjort nye intervjuer og søk i skriftlige kilder..

Er det en historie som sitter ekstra godt i?

Jeg tror egentlig det er hverdagslivet. Historier som for eksempel når ungene ble bada hver lørdag i bryggerhuset eller hvordan de starta velforening for å slåss om de tinga som var viktig. For eksempel for å få fortau eller postombæring til Lille Tøyen, sier Arneberg, som legger til at hygge og samhold til tross det har også vært tilløp til drama i Lille Tøyen.

Det er blant annet en historie i boka om vaktmester Kjoss' storstilte svindel. Men mer vil jeg ikke si, det får man lese om i boka, ler Arneberg.

Dispensasjon fra loven

Visste du forresten at det er gjort en hel rekke unntak fra datidas bygningslov når Lille Tøyen ble bygget? Det skulle være gate og fortau, det skulle være to trapper for å ha rømningsvei og man skulle ha damphette over komfyrene. Men de fikk dispensasjon fra alt, forteller Arneberg, om hvordan folk på Lille Tøyen notorisk ble nedpriortiert av kommunen.

Folk her måtte klare seg mye selv, sier han. Og med selvstendighet kom samholdet.

Det typiske Lille Tøyen-bildet er av barn og voksne fra flere nabofamilier som sitter på trappa og har det hyggelig sammen, sier Arneberg.

I dag da, Arneberg, er Lille Tøyen fortsatt arbeidernes hageby?

Bob-bob. Lille Tøyen er fremdeles et fantastisk sted. Men noen typisk arbeiderbydel er det nok ikke lenger. I dag ser vi på Lille Tøyen som noe pittoresk og idyllisk, og området har tiltrukket seg folk med mer penger. Så det er vel kanskje ikke en arbeiderbydel lenger, sier han. Lille Tøyen ble arbeiderbydelen på både godt og vondt

Ingar Arneberg

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere