RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

En overlevende


Jan Faye Braadland vender stadig tilbake minnesmerket som ble reist i Paradisbukta etter tsunamikatastrofen. Skulpturen gjort av John Audun Hauge har en sentral plass i boken gjennom Essi Frydenlunds fotografier. Foto: Vidar Bakken
Jan Faye Braadland vender stadig tilbake minnesmerket som ble reist i Paradisbukta etter tsunamikatastrofen. Skulpturen gjort av John Audun Hauge har en sentral plass i boken gjennom Essi Frydenlunds fotografier. Foto: Vidar Bakken
Hvordan kan man leve videre etter å ha overlevd vår tids største naturkatastrofe? Jan Faye Braadland fra Holmenkollen forsøker å finne svaret med boken "Bare en overlevende".

HOLMEN: Forfatteren Jan Faye Braadland er på ferie i paradis, snorklende utenfor Thailands vakreste strand på øya Hong. Det er 2. juledag 2004. På stranden sitter hans kone og datter med kjæreste.

"Jeg bryter vannflaten, griper dykkermasken med begge hender, skyller glasset og fester det tilbake, stirrer over lagunen mot den andre siden, og så plutselig, ut av intet, stiger det opp en frådende vannvegg, kanskje ti meter høy, som tordner og fosser av gårde på skrå innover med longtail-båter og cabin cruisere på toppen".

150 meter fra land opplever Faye Braadland sitt livs mareritt. Tsunamien slenger han inn mot land, hvor han finner seg selv høyt hengende i en trekrone.

"Det er helt stille, uendelig stille. Er jeg den eneste overlevende på denne jord?"

Dette er noe av åpningen av boken, en vakker bok med et svært alvorlig tema.

Med det samme var det total stillhet. Mennesker og dyr, alt var i sjokk. På en rar måte var det vakkert og grelt på samme tid. Det var noe overjordisk over det hele, som ikke kan forklares. Tidsdimensjonen var helt borte, sier Faye Braadland.

Virkeligheten kom fort på han.

Skrikene og ropene vekket meg. Hva hadde skjedd med mine nærmeste. Jeg skjønte ikke omfanget av katastrofen før jeg kom ned på bakken, forteller Braadland.

Døde og lemlestede

Hans datter, Karoline, hadde i samme sekund hun så bølgen klart å styrte inn i jungelen bak stranden. Hennes kjæreste, Patrick ble såret og slått bevisstløs. Hans kone, Essi Frydenlund, unngikk så vidt drukningsdøden.

Jeg fant Essi inne i jungelen, stående som en saltstøtte. Før sjokket kom innover henne hadde hun med sin bakgrunn som sykepleier hjulpet min datters kjæreste. Lettelsen over at mine hadde overlevd utløste nye krefter i meg. Det var mange som trengte hjelp.

Døde, lemlestede og skadde lå rundt i området, mens en ny voldsom bølge skyllet inn over land. På dette tidspunktet var Faye Braadland tilbake på stranden for å hjelpe andre. Mens store vannmasser på nytt buldrer over han, unnslipper han å bli slått i stykker ved å holde fast i røttene på et tre.

Vanligvis oppfatter jeg meg ikke som offensiv i kritiske situasjoner. Det var nok instinktet som styrte meg. Jeg har siden lurt på hvor jeg fikk kreftene fra. Jeg ble sterkt nakkeslengskadd i en trafikkulykke i 96, men merket ingenting til skaden der jeg bar rundt på mennesker. Det var ufattelig hvilke ødeleggelser tsunamien hadde gjort på voksne og barn rundt meg. Adrenalinet pumpet og ga meg nye krefter. Først etter en stund klarte jeg å ta innover meg at vi hadde overlevd en ufattelig katastrofe, sier Braadland.

Senere kom tankene

De unge har klart seg tilsynelatende bra, mens min kone og jeg har utviklet en posttraumatisk lidelse. Rundt hver tredje nordmann som opplevde tsunamien på denne måten har utviklet denne lidelsen, noe som kan være tungt å ta med seg i hverdagen, sier Braadland.

Første del av boken handler nettopp om selve katastrofen. I annen del forsøker han gjennom terapeutiske dikt å finne ord på det ubeskrivelige. Tredje del er en faktadel med refleksjoner og fokus på traumer, behandling, årsak og historisk lys på tsunamier, myndighetenes reaksjon under og etter katastrofen, medienes håndtering av de overlevende med mer.

Jeg har forsøkt, selv om det er et alvorlig tema, å lage en vakker bok. Jeg har en poetisk tilnærming til stoffet. Det er min måte å komme videre i livet. Det var mange som mistet sine nærmeste. Det er dypt tragisk. For noen er det vanskelig å forstå dette med "bare å overleve". Mange tror at med tiden blir alt greit. Men etter å ha svevd mellom liv og død og sett død og lemlestelse, så setter det dype spor hos mange. Min kone klarte aldri å komme tilbake til arbeidslivet som operasjonssykepleier. Det ble for vanskelig, men hennes blikk for fotografering har brakt henne i en ny viktig retning. Boken er da også illustrert med Essis bilder. Det ble et veldig spennende samspill. Vi har opplevd det samme, men bruker forskjellige kunstneriske uttrykk.

Et ansikt utad

Det tok fire år før Braadland kunne sette ord på det han opplevde og fremdeles opplever.

Jeg forsøkte flere ganger i starten å sette ord på det som hadde skjedd, men ordene ble fattige. Jeg manglet et begrepsapparat som kunne beskrive det. Nå hadde jeg fått det såpass på avstand i tid at jeg kunne skrive boken. Med denne håper jeg også å kunne gi de som "bare" overlevde et ansikt utad og et begrepsapparat. Noen sier: skal vi bli minnet på dette nå igjen? Det tror jeg faktisk, fordi det kan ikke bare kapsles inn. Det må bearbeides med jevne mellomrom. Traumeproblemer kan kapsles inn i en periode, før de igjen dukker opp med full tyngde. Samtidig håper jeg boken kan være til hjelp for dem som har en posttraumatisk lidelse av helt andre grunner, sier Faye Braadland.

(Selv om boken ikke blir anmeldt av denne journalisten, ble jeg fra første stund sugd inn i stoffet, og leste den i ett uten stopp. Jeg følte den var viktig for meg, uten nødvendigvis å ha posttraumatisk lidelse. Essi Frydenlunds bilder gir boken en ekstra dimensjon).

Skriveprosessen har vært terapi for meg. Jeg har forsøkt å skrive meg ut av opplevelsen. Med dette håper jeg å få frigjort energi og få forfatterskapet inn i et annet spor, sier Faye Braadland.

Boken blir utgitt på eget forlag, Tekstforlaget. Den kan bestilles på www.tekstforlaget.no eller kjøpes i en bokhandel.

Essi Frydenlund har egen nettside, www.essi.no, hvor noen av bildene fra boken er lagt inn i bildegalleriet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere