*Nettavisen* Nyheter.

«En syngende Peer Gynt»

Toralf utenfor barndomshjemmet på Nordstrand i 1925.

I september 1943 forteller Tollefsen til Nordstrands Blad om stort og smått, om ekteskapsrush og grønn sminke.

Klikk på bildet for å forstørre.

Toralf fra 1934.

Klikk på bildet for å forstørre.

Royal Albert Hall var en av Tollefsens arenaer.

Toralf Tollefsen, vår store trekkspillvirtuos, er nettop kommet heim fra Danmark, og i den anledning oppsøker vi ham for å høre litt om hans opplevelser derfra. Imidlertid vet vi jo at han også har opplevet en god del under andre himmelstrøk som er verd å nevnes, så vi tar like godt med hele levnetsløpet.

Tollefsen er født i Fredrikstad. Et kjært minne for Toralf var konserter med to-raderen utenfor bestemorens hus. Det var en fjellskrent, en 12 – 15 meter utenfor huset, og dit kom folk langveisfra om kveldene og satt og ropt: Nå må du komme ut å spelle for oss. Og da kom han ut med to-rader’n og spilte for dem om sommerkveldene.

Hans oppvekst var med sang og musikk hele tiden.

Nordstrandsgutt i fra Ekebergbanen til utlandet

Da Toralf var 9 år, bygget faren hus i Breiens vei 7 på Nordstrand.

De som har bodd lenge her på Nordstrand, kan nok huske Toralf som gutt. Han reiste med Ekebergbanen til og fra byen hver dag, og han var aldri å se uten trekkspill. En vakker dag forsvant han imidlertid til det store utland, men la oss ta alt fra begynnelsen.

SE VIDEO AV TOLLEFSEN SPILLE TREKKSPILL HER!

Begynnelsen

Som de fleste andre musikere begynte Tollefsen å spille et instrument i tre-fire års alderen, det var et munnspill, og da han var seks år tok han fatt med trekkspillet etter å ha startet med to-rader året før.

Fem år seinere hadde han sin første offentlige opptreden, og siden gikk det slag i slag. Han spilte hver lørdag i barnetimen og over alt på Nordstrand hvor det var dans. Mange aktverdige familiefedre her i soknet kan nok huske flere fester fra sin glade ungdom da de danset til Toralf Tollefsens trekkspillmusikk.

Fra tobakk til musikk

Tollefsen skulle imidlertid ikke bli musiker, og da han var seksten år ble han ansatt i et tobakksfirma. Det gikk bra helt til Ottar E. Akre, hans trekkspillærer, ringte til ham en formiddag og spurte om han ville ha engagement i restaurant «Gullfisken». Han vilde tjene nesten like meget på en uke der som han tjente på en måned i tobakksfirmaet. Han måtte avgjøre saken med en gang, og han skulle begynne å spille samme kveld.

Båndene som bandt Tollefsen til tobakksfirmaet var hverken mange eller sterke, og han aksepterte tilbudet med en gang uten en gang å ha spurt sine foreldre om lov.

Gullfisken og NRK

På «Gullfisken» spilte han sammen med en saxofonist, og Tollefsen sang også duett sammen med ham. I denne forbindelse bør det nevnes at Tollefsen har studert sang med Sigurd Hoff. Ved siden av sangundervisning lærte Toralf språk og harmonilære, tok trekkspillundervisning og hadde dessuten arbeide om kvelden. Hvordan han kunne holde alt dette fra hverandre er en gåte.

Etter å ha spilt to og et halvt år på «Gullfisken» begynte han på «Nürnberger Hof», og siden ble det «Småbyen» og «Chat Noir». Han var også med på landsturneer og spilte inn en mengde grammofonplater. Dessuten hadde han stadig opptredener i Kringkastningen. Kort sagt, hans lykke var gjort.

Full rulle i England

I 1953 fikk han tilbud om å komme over til England og spille der. Han ble lansert i London radio. Han spilte på alle de større etablissementene i England og opptrådte stadig i kringkastningen og ved fjernsynsenderen. Når en skulle medvirke i fjernsynsutsendelser, ble en sminket grønn i ansiktet.

Merkelig nok gjorde det seg glimrende i fjernsynsmottakeren, og Toralf Tollefsen virket i alle fall ikke grønn. Han spilte også inn flere kortfilmer som ble meget vellykkede, og dessuten ble hans sang og trekkspillmusikk kjent gjennom en mengde grammofonplater. Blant annet gjorde han flere innspillinger med Scott Woods orkester. Noe som spesielt gjorde at Torlaf Tollefsen ble og blir så anerkjent, er at han også spilte klassisk musikk på sitt trekkspill.

Ekteskapstilbud

Tollefsens enorme popularitet resulterte i en mengde ekteskapstilbud. Her i Norge søker som regel kvinnen lykken under «Personlig» i Aftenposten, men i England gikk en rett på sak, og Tollefsen fikk stadig besøk av damer som på liv og død ville gifte seg med ham. Imidlertid hadde han allerede funnet kvinnen han ville dele godt og ondt med, så de andre affiserte ham ikke.

Ja til bryllupsreise og Australia-tur

I 1937 reiste Tollefsen med fly til Cannes i Sør-Frankrike. Han opptrådte på en kjempetilstelning der, og han spilte også inn to kortfilmer i Paris. I 1938 fikk han engagementstilbud fra to store varieteteatre i Australia, men han ville ikke si ja til tilbudet før hun, kvinnen, hadde sagt ja til ham. Det var på London Paladium varietéteater han hadde møtt sin hjertens kjær.

Imidlertid ble det «ja» på begge hold og bryllupsreise til Australia. Framturen gikk gjennom Suezkanalen og det Røde Hav, og Tollefsen og hans frue besøkte Egypt og var på visitt i Port Said og Colombe. De oppholdt seg fem uker i Melbourne og i Sidney, og heimturen gikk gjennom Italia og Frankrike. I 1939 reiste de nygifte en tur til Tollefsens barndomsheim i Norge, nærmere bestemt Breiensveg Nordstrandshøgda, og siden brøt krigen ut og hindret tilbakereisen. Nå har Tollefsen holdt seg heime i fire år, bortsett fra to turer til Danmark. I 1940 hadde han engagement på National Scala i København, og nå er han nettop kommet heim igjen etter et nytt engagement der.

Komponist

Toralf Tollefsen er også kjent som komponist. Han har komponert ca. 20 melodier som alle har gjort stor lykke. «Sonja Marie» er en av hans siste komposisjoner som er meget populær for øyeblikket. Dessuten kommer hans tre siste melodier ut på platemarkedet i nærmeste framtid.

Melodiene heter «For deg, for meg, for oss», «Promenaderytme» og «Sinnataggen», og vi spår at de kommer til å bli godt mottatt av publikum.

Som en syngende Peer Gynt

Det er vanskelig for oss her heime å gjøre oss noe begrep om Toralf Tollefsens popularitet i utlandet, men de strålende kritikker han får i utenlandske aviser, kan gi oss en liten orientering. Under overskriften «Højsommer i National-Scala» finner vi i «Nationaltidende» for 7. juli 1943 følgende:

– Men ingen af de Optrædende – heller ikke den fingerfærdige Jonglør, Fritz Olai, med sin «Symfoni i Silketørklæder» - vækker saadan begejstring, som Nordmanden Toralf Tollefsen. Han spiller på Harmonika og synger dertil, naar Kapelmester Kaj Julian i Spidsen for sit fortrindelige Orkester har indledet hans Nummer med et Potpourri «Fra Johan Svendsen til Gerschwin». Tollefsen spiller og synger og ser saa glad ud, at man synes Solen gnistrer i hans gule Haar og solbrændte Gutteansikt. Han ligner en syngende Peer Gynt, og man tænker baade paa Bjørnson og Ibsen, medens Harmonikatonerne bruser som nedad et Fjeld og ud af en Elv. Endnu efter, at han har sluttet sine Ekstranumre, nynner Gæsterne hans Melodier og klapper i Takt til og med. Han har med sit Sæterhumør bragt Højsommerliv i Holberghaven»

Hyggelig å høre vårt «Sæter»-humør representert der nede.

Så langt, stort sett, intervjuet i Nordstrands Blad.

Tollefsen ble mye ære til del

Den første plateinnspillingen fant sted i 1934, og året etter fikk han engasjement i BBC.

På senere tidspunkt, i 1947, hadde han sin debut i ærverdige Wigmore Hall i London for fullsatt sal. Senere samme året opptrådte Tollefsen med The London International Symphony Orcestra i Royal Albert Hall i London. Det var første gang trekkspillet ble benyttet som soloinstrument med et symfoniorkester. Tollefsen fikk snart ry på seg or å være en verdensmester på sitt instrument.

En kan fremdeles finne kommentarer på nettet som denne: I saw Toralf when ha toured th UK in 1951. He inspired me to play accordion. Which I did.

Det er fremdeles lett å finne hans musikk på netter, bare forsøk!

Vi har knapt hatt noen instrumentalist som vakte så stor entusiasme siden Ole Bull

Det ble turneer i Amerika, Afrika og selvfølgelig rundt i Europa.

I 1962 vendte Tollefsen hjem til Norge. Han ble ansatt ved Musikkskolen på Veitvet og senere ved Østlandets musikkonservatorium og Manglerud videregående skole.

St. Olav og mer heder

I 1965 tok han 2. plass i den norske finalen i Melodi Grand Prix.

I 1972 fikk Tollefsen St. Olavs-medaljen for fortjenestefullt virke i utlandet.og i 1977 fikk han Spellemannsprisens hederspris. Han døde i november 1994, 80 år gammel.

Musikk i genene

Tollefsens datter, Sonja Marie, hadde arvet mye av farens sans for musikk, hun ble sangerinne og var fast ved operaen fra 1963 til 1971 og hadde også flere roller senere til 1984. Hun er fremdeles sprudlende interessert og glad i musikk og sammen med sine to døtre opptrer de under navnet «Tolly girls».

Egen erfaring

Da jeg studerte i London i 1949 var jeg to ganger på konsert for å høre Toralf Tollefsen, det var en stor opplevelse og jeg kan huske at jeg følte meg stolt av å være norsk. «Toralf var som en spillende Peer Gynt» som andre har uttrykt det.


Kilder:
Nordstrands Blad fra 25. september 1943.
«Verdensartisten Toralf Tollefsen» av Jon Faukstead.
http://www.youtube.com
Samtale med Sonja Marie Tollefsen Jørgensen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.