En verden i miniformat

På Oslo Røde Kors' ressurssentre har vi verden i miniformat hver eneste dag, sier avdelingssjef for oppvekst i Oslo Røde Kors, Vidar Remfeldt.

SENTRUM/MAJORSTUEN: Røde Kors' fire ressurssentre for unge mellom 15 og 22 år har vært i fokus de siste par ukene, etter at daglig leder for ungdomshuset for somaliere på Grønland, Alasow Abdirazak, på TV2s Dokument 2 kom med uttalelser som slaktet tilbudet til Røde Kors.

Jeg skal fortelle det sannheten. Alle som kommer inn der, om det er enten gutter eller jenter, alle blir ødelagte, sa han og fortsatte med å hevde at "Røde Kors er et sted der djevlene møtes".


Fokuserer positivt

Abdirazak har senere gått ut blant annet i Østkantavisa og fortalt at han er blitt feiltolket.

Avdelingssjef for oppvekst i Oslo Røde Kors, Vidar Remfeldt, syns det er synd at Abdirazak uttaler seg på denne måten, men ønsker selv ikke å kommentere utspillet direkte. Remfeldt vil heller fokusere på alt det positive arbeidet som gjøres på de fire ressurssentrene, både av ansatte og frivillige.

Ressurssentrene på Majorstuen (Café Condio), Mortensrud, Grorud og i sentrum (Orkis) vokser jevnt og trutt. I løpet av fjoråret hadde sentrene tilsammen rundt 82.000 besøkende. Integrering av minoriteter er blant sentrenes aller viktigste oppgaver.

I integreringsarbeidet er etniske skillelinjer irrelevant. På Oslo Røde Kors' møteplasser har vi verden i miniformat hver eneste dag, sier Remfeldt. Han ramser opp leksehjelp, internettkafé, kvinnekafé og jentekvelder blant de faste tilbudene på ressurssentrene.


Integrering av jentene

Hvorfor er det så viktig med egne tilbud for jenter?

Vi har egne jentedager hvor gutta er ryddet helt unna. Denne gruppen har helt egne humanitære behov. Røde Kors erfarer at disse benytter seg mindre av andre samlende tilbud, som fritidsklubber og idrett, sier Vidar Remfeldt. Vår erfaring er at innvandrerforeldre ser på våre ressurssentre som et lavterskeltilbud som er godt nok til å sende jentene sine til. Det er viktig å nå denne gruppen, dette handler absolutt om integrering.

Remfeldt forteller at verken jentekvelder eller kvinnekafeene er lagt opp med masse organiserte aktiviteter.

Dette er et sosialt sted, en verden i miniformat. Det er for eksempel spennende å se at en indisk jente får seg en somalisk venninne, at jenter og kvinner kan utveksle erfaringer på tvers av kulturelle skillelinjer, sier avdelingssjefen.


Viktig leksehjelp

På Café Condio, som er ressurssenteret på Majorstuen, er det leksehjelp fra ungdomsskolealder, mens på Orkis, som er senteret i sentrum, hjelpes dem som går på videregående. Bare på Orkis har senteret 800 registrerte brukere og rundt 160 aktive frivillige.

Leksehjelpen er en enorm humanitær maskin, som sørger for minst 50 ekstra russ hvert år, mener Vidar Remfeldt.

Dette er nesten litt surrealistisk i forhold til det som har vært fokusert på i media de siste par ukene. Selv kjenner jeg for eksempel mange somaliere som holder på med høyere utdanning og som vil være en stor ressurs for samfunnet vårt. Hvis vi vil ha dem altså, understreker Remfeldt, som forteller om unge mennesker som kjemper om å lykkes.

Og de kjemper som løver, mot tøffe odds.


Voldsomt behov

Men ressurssentrene til Røde Kors klarer vel bare å "få tak i" et mindretall av minoritetene?

En politimann sa til meg en gang at bare på Grorud burde man ha fem slike ressurssentre, i tillegg til andre eksisterende tiltak, for å møte barn og unges behov for trygge møteplasser.

Er ikke det litt deprimerende?

På en måte, men jeg blir egentlig bare enda mer "sulten". Jeg tenker at vi bare må fortsette å jobbe og gjøre det beste ut av det.

I det vi er i ferd med å avslutte intervjuet, møter vi en ung dame med innvandrerbakgrunn, som er på vei ut av administrasjonen til Bydel St. Hanshaugen.

Hei, Vidar! sier hun smilende.

Hei! sier Vidar tilbake. Han kjenner henne igjen, men klarer ikke umiddelbart å plassere henne blant de tusenvis av ungdommene har han hatt kontakt med i løpet av årene.

Jeg var på Røde Kors på Grorud, sier hun.

Ja, for fem-seks år siden? nikker Vidar Remfeldt gjenkjennende. Hva gjør du her?

Jeg har praksisperiode i bydelen, ettersom jeg snart er ferdig med sosionomutdanningen. Jeg er blitt stor nå, smiler hun.

Vidar Remfeldt smiler tilbake.

Der ser du, sier han til Lokalavisens utsendte.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.