Et eventyr og et minne for livet

 

  Foto: ALLE FOTO: PRIVAT

Rune Kenneth Meisingset (35) og Randi Helen Gran (34) forlot jobb, venner og familie i Norge, for å oppfylle drømmen om å krysse Grønlandsisen sammen.

 

KRIGSHISTORIE: Underveis var deltakerne innom en nedlagt amerikansk radarstasjon fra den kalde krigens dager. Den kan skimtes bak Randi Helen Gran.

SAGENE: – Å vite at man også fungerer sammen på dager hvor man er slitne og stresset er en fin erfaring å ta med seg for oss. Vi har delt en utrolig opplevelse som vi kommer til å huske lenge, sier Meisingset.

Del på Facebook

Bildekk på slep

Grønlandsfarerne kom tilbake til Norge og leiligheten sin på Sagene for ikke mange dagene siden. Da hadde de sammen med sju andre, to dansker og fem nordmenn, krysset verdens største øy på tvers, en ekspedisjon som krever mye trening og forberedelser.

– Vi har gått mange turer fra Bogstad til Tryvann med bildekk på slep for å trene oss på å dra pulk. I tillegg ble det mange lange skiturer og gåturer med tung sekk i vinter og fram til avreise, forteller Gran.

Pulk og barneski ble supergli

Meisingset forteller at de hadde 20 dager til rådighet fra vestkysten til østkysten, for å rekke helikoptertransporten tilbake. Men til tross for at de ble liggende værfast to ganger i løpet av turen, nådde de østkysten allerede etter 18,5 dager.

– Vi tjente nok mye på å gå med barneski under pulkene. På den måten gled vi raskere fremover. I tillegg hadde vi lettere ski og skistøvler enn det mange andre velger, sier Meisingset.

Den største trusselen for gjennomføringen av ekspedisjonen var ifølge Meisingset alvorlige skader av ulik art. Av eksterne farer nevner han dårlig vær, bresprekker og isbjørn. For å være best mulig forberedt på været mottok brevandrerne daglige meteorologiske oppdateringer. I tillegg gikk de på GPS-koordinater som skulle bringe dem utenom de verste sprekkområdene.

– Heldigvis ble det ikke annet enn småskader underveis, og på grunn av topp utstyr unngikk vi bresprekkene. Vi møtte heller ikke på isbjørn, men dersom vi hadde gjort det, hadde vi med våpen for å beskytte oss, sier Gran.

Klaustrofobisk

Turen var imidlertid ikke helt fri for dramatikk. En natt våknet de ni eventyrerne av at nesten hele teltet hadde blitt dekket av snø. Det var ifølge Gran en skummel opplevelse.

– Noen opplevde dette forståelig nok som ganske klaustrofobisk, og vi fikk det svært travelt med å grave oss ut. Heldigvis hadde vi tatt med spaden inn i forteltet slik at det gikk lett å fjerne snøen.

Et snev av kald krig

Av høydepunkter på turen nevner Meisingset brefallene på vest- og østkysten, det vil si endene av isbreen. Disse er svært kuperte og kan ofte ha store bresprekker som kan være farlige dersom man ikke ser dem. I tillegg var det ifølge Meisingset stort å nå Grønlands høyeste punkt, kalt Summit.

– Men det aller mest minneverdige var etter min mening når vi begynte å se fjellene og havet på østkysten, etter å ha gått på endeløse hvite vidder i så mange dager, forteller Meisingset, med stor entusiasme.

Skrekkfilm

Samboerparet husker også besøket på den forlatte radarstasjonen Dye II godt. Den ble bygget i 1960 og ble nedlagt i 1988 etter å ha blitt brukt av amerikanerne under den kalde krigen.

«Dette er rett og slett en perfekt location for å spille inn skrekkfilm! Det kan virke som at alle har hatt det travelt med å forlate stedet, for i kantinen står det fortsatt matvarer ute», har Meisingset skrevet på bloggen som fungerte som dagbok under ekspedisjonen.

Misunnelig samboer

Mens årets ekspedisjon var Grans første, gikk Meisingset den samme distansen også i fjor. Det førte imidlertid til noe misunnelse fra samboeren, som gjorde at det ble en ny ekspedisjon – sammen.

– Vi hadde lyst til å gjøre dette sammen nå fordi vi hadde muligheten, blant annet fordi vi ennå ikke har barn. Det å krysse Grønland er et eventyr – og et minne for livet. Og det var ekstra spesielt å gjøre det sammen med Randi, sier Meisingset.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.