*Nettavisen* Nyheter.

Fangesang

Jeg flyttet til "Veitvet Hageby" i mai 1953, da var jeg nesten 3 år. Dette kunne være sommeren 1955-56. Vi var en gjeng små og større unger som fant ut at vi skulle gå opp til Bredtvet kvinnefengsel, stå utenfor gjerdet og synge for fangene for å muntre dem opp litt. Vi syntes synd på dem.
Jeg han huske at de innsatte stod i vinduene og ropte til oss og klappet, alle hadde blå kjoler.
Plutselig kom fangevokteren, han hadde en gjenstand i hånden som han løftet, samtidig som han ropte at vi skulle forsvinne. En av de større jentene tok meg i hånden, og vi løp nedover jordet mot bekken og "hagebyen". Det var tuer og ulendt terreng, men vi holdt oss på bena, for fikk fangevokteren tak i oss, da havnet vi i fengsel og kom aldri mer hjem, trodde vi.
En ting er sikkert, jeg har aldri løpt så fort!
Bente Arlo Schønemann

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.