RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Feil om spredning fra Slamdumpingen i Oslofjorden

Nok en gang hopper pressen ukritisk på SFTs og Oslo Havns propaganda om sitt eget prosjekt:

"Ingen spredning" kunne vi lese bl.a. i Amta 13.juni. Det refereres til Danske Miljøundersøkelsers gransking av Bergqvistrapporten. Den sier bare at Bergqvist ikke beviser at det er "spredning ut over det forventede" ut av deponiet. Den kan ikke brukes slik Amta gjør som bevis for at det ikke er spredning. Den kan heller ikke brukes mot Bergqvist, da han ikke har vurdert hvor mye SFT forventer av spredning"

Retorikken har stadig forandret seg: Våren 2006 dukket begrepet"Ingen spredning" opp. På høsten kom begrepet "ingen uønsket spredning". Etter Bergqvistrapporten måtte de innrømme at det faktisk var spredning. Da skiftet de ordbruk til "ingen spredning ut over det forventede". De siste ukene har de posisjonert seg i forhold til at deres egne ekkoloddkart viser store mengder slam ute av deponiet. Derfor heter det nå: "Ingen spredning ut over det forventede ut av Bekkelagsbassenget". Bekkelagsbassenget er mange ganger så stort som deponiet. Det skal ikke tildekkes! I SFTs siste pressemelding brukes både "ingen spredning" og "ingen spredning ut over det forventede"

Hvor mye spres?

Husk at Bergqvist påviste PCB helt frigjort i vannmassene utenfor deponiet! Normalt er de fleste PCB partikkelbundet, og det aller meste som forsvinner fra deponiet går ut med partikler.

Det stemmer bra med det Bellona skriver i sin høringsuttalelse:

"I søknaden gjør Oslo Havn en grov feil. De behandler alle partikler som fast etablert på sjøbunnen og snakker kun om oppvirvling og erosjon. I virkeligheten vil store deler av partiklene først måtte sedimentere. Det skal mye lavere strømhastighet til for å transportere bort en partikkel suspendert i vannmassene enn å rive løs en partikkel fra en allerede etablert sjøbunn. Dette har ikke Oslo Havn tatt hensyn til, verken i denne søknaden eller tidligere konsekvensutredninger".

Bellona viser ved hjelp av "Hjulstrøms diagram, at så små partikler som de blåser ned i deponiet, (mindre enn 0.063mm), ikke vil sedimentere (legge seg ned) dersom strømhastigheten er over ½ cm i sekundet. I deponiet er den normalt rundt 2-3 cm i sekundet. Ved dypvannsutskiftninger helt oppe i 20 cm i sekundet.

Bellonas sannsynliggjøring av at så finkornede partikler ikke vil sedimentere, stemmer godt med Innbyggerinitiativets beregninger som ved hjelp av Oslo Havns egne ekkoloddbilder påviser at omtrent halvparten av slammet ikke ligger i deponiet. Bakgrunnsdataene som kan fastslå dette mer nøyaktig, er tilbakeholdt i snart 9 måneder tross krav fra en rekke politikere og samlet miljøbevegelse nå inkludert Naturvernforbundet.

Dersom halvparten av slammet spres til fjorden, snakker vi ikke om at 17 gram PCB er borte slik NGI hevder, men mange kilo av en av våre farligste miljøgifter og tilsvarende for andre miljøgifter som TBT, PAH, DDT og kvikksølv.

De kontinuerlige målingene fanger ikke opp miljøgifter. De måler kun "turbiditet" dvs. partikkelmengden i vannet helt uavhengig av hvilke stoffer det gjelder og hvor giftige disse er. Turbiditetsmålinger forteller altså kun hvor grumsete vannet er, ikke hvor giftig det er.

I miljøgiftregnskapet, hvor NGI har beregnet spredning av 17 gram PCB, er det kun øyeblikks vannprøver tatt hver 6.uke som inngår. Målingene tas ett sted i deponiet og ved 2 eller 3 av målestasjonene 150 meter utenfor deponiet. Øyeblikksprøvene varierer enormt ettersom det pågår dumping eller ikke. Med så få verdier og tall som varierer sterkt, gir dette liten eller ingen mening. Målestasjonene ligger svært langt unna nedføringsenheten. Et lekterlass på 600 kubikkmeter skal spres/fortynnes i 17 millioner kubikkmeter vann før det når ut til målestasjonene.

De andre målingene som foretas, inngår ikke i regnskapet. De er også alt for sporadiske til å si noe sikkert om hva som forsvinner ut av deponiet: Under høringen i Oslo bystyre fortalte NGI at de hadde ute 4 sedimentfeller som skulle fange opp miljøgiftene. Det de ikke fortalte politikerne, var at tre av dem forsvant. Den som var igjen, viste en økning av konsentrasjonen av miljøgifter (150 meter utenfor deponiet) på mellom 25 og 600 % for de ulike miljøgiftene!

Det er kanskje på tide å innrømme det som sto i konsekvensutredningen? "Formålet med mudringen er primært å sikre seilingsdybde i havna".

Å dumpe slam med farlige miljøgifter i sjøen vil aldri kunne kalles et miljøprosjekt.


Elin Leer- Salvesen og Are Dammann

Innbyggerinitiativet på Nesodden



NB! Innlegget er forkortet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere