RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Fikk forklare seg i «historisk» rettssak


AKSJONISTER: Rune Haaland, Frank-Hugo Storelv og Knut Chr. Hallan fikk i dag anledning til å forklare seg i to minutter hver i Høyesterett, en praksis som ifølge forsvarer Harald Stabell er svært uvanlig.
AKSJONISTER: Rune Haaland, Frank-Hugo Storelv og Knut Chr. Hallan fikk i dag anledning til å forklare seg i to minutter hver i Høyesterett, en praksis som ifølge forsvarer Harald Stabell er svært uvanlig. Foto: ALLE FOTO: ØYSTEIN DAHL JOHANSEN
På sine 20 år som høyesterettsadvokat har Harald Stabell aldri opplevd at tiltalte får forklare seg i Høyesterett. Det fikk dypvannsdeponiaksjonistene.

HØYESTERETT: Knut Chr. Hallan, Rune Haaland og Frank-Hugo Storelv møtte torsdag i Høyesterett da ankesaken deres kom opp.

Det var kun lovanvendelsen Høyesterett skulle vurdere, og dermed er det ingen bevisførsel.

– Har jussen mot oss

Noe uvanlig fikk de tre tiltalte tillatelse til å forklare seg for dem fem høyesterettsdommerne.

– Jeg har vær forsvarer i Høyesterett i 20 år og aldri opplev at klienter kommer til ordet, jeg mener dette var viktig for klientene og viktig for Høyesterett som lyttet til det de hadde å si, sier Harald Stabell, som likevel ikke er for optimistisk i troen på at høyesterett

– Vi har jussen mot oss, sier han.

– Urettferdig

De tre tiltalte fikk to minutter hver.

– Vårt utgangspunkt var å stoppe kriminelle handlinger, noe vi følte vi hadde belegg for fordi vi viste om hotspots med høy konsentrasjon av miljøgifter. Politiet lot oss ikke forhandle ferdig med Secora og Oslo havn om å ta utgiftene ved å kjøre massene fra hotspots til NOAHs anlegg på Langøyene. Det er urettferdig at vi skal straffes for dette, sa Rune Haaland.

– Milepæl

Knut Chr. Hallan omtaler rettssaken som historisk.

– Det at en miljøsak nå kommer opp i Høyesterett er en milepæl. Det er ikke sant at vi ikke gjorde alt vi kunne for å stoppe dette på andre måter. Vi gjorde alt vi kunne, men møtte veggen hele tiden. Denne saken er kjempestor. PCB ses ikke og smaker ikke. Bergquist har konstatert at det er frigjort 500 kilo PCB, mens det i tillatelsen fra Klif (Klima og forurensningsdirektoratet) var forutsatt 40 gram. Dette gjelder ikke meg, men de neste generasjonene, sa Knut Chr. Hallan som har brukt rundt 4150 timer på saken.

– Groveste miljøsak

Frank-Hugo Storelv sa på sine to minutter at det var en forutsetning for et demokrati at vi har et velfungerende politi, og at det ikke var lett å si nei når politiet ba dem om å fjerne seg. Han skryter for øvrig av samarbeidet med Oslopolitiet.

– Dette er den groveste miljøsaken i norgeshistorien, det er våre barn og barnebarn vi kjemper for. Konsekvensene vil vi se i de neste ti til femten årene, sa han.

LES OGSÅ: HVEM ER HVEM I DEPONISAKEN

Erkjenner forholdene

Resten av behandlingen i Høyesterett gikk som normalt. Harald Stabell og statsadvokat Katharina Rise la på tur la fram det juridiske grunnlaget for at de henholdsvis vil at de tiltalte skulle frifinnes og dømmes.

De tre tiltalte skal under tre aksjoner i 2007 og 2008 ha unnlatt å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg fra lektere, hvor arbeidet midlertidig ble stanset på grunn av aksjonen. De tre aksjonistene er også avkrevd erstatning for vel 85.000 kroner fra Oslo Havn etter aksjonene.

De tiltalte erkjenner forholdene, men hevder de handlet med nødrett for å stanse et lovlig vedtatt prosjekt som brøt med tillatelsen, blant annet ved å dumpe fulle splittlektere med slam over deponiet.

Denne saken er senere anmeldt av Klif og Secora, som utførte arbeidet på vegne av Oslo Havn, ble dømt i tingretten. Oslo Havn ble frifunnet. NGI, som hadde ansvar for overvåkingen av deponeringen ble også dømt, men anket dommen. Behandlingen av anken er utsatt.

Altakjennelsen

Aksjonistene fikk først forelegg som de nektet å vedtatt. Deretter henla politiet saken på bevisets stilling. Aksjonistene motsatte seg dette og statsadvokaten omgjorde politiets henleggelse. Aksjonistene ble dømt under dissens i tingretten, anket til lagmannsretten hvor de igjen ble dømt før de anket til Høyesterett som besluttet å behandle lovanvendelsen i saken.

Tingretten og lagmannsrettens beslutning hviler på Alta-kjennelsen fra 1981 som slår fast det ikke er straffefritak ved bruk av sivil ulydighet mot lovlig fattede vedtak.

– Skiller seg fra Alta-saken

Det er akkurat på dette punktet de tiltalte mener deponisaken skiller seg fra Alta-saken. I begge tilfeller er det snakk om lovlig fattede vedtak. I Alta ble det ikke begått ulovligheter fra tiltakshaver eller entreprenør. Mens entreprenøren Secora i deponisaken er dømt for å ha brutt tillatelsen.

– De erkjenner de faktiske forhold, men spørsmålet er om de kan frifinnes med bakgrunn i nødretten. Det som skiller denne saken fra Alta-saken er at her er noen uomtvistelig domfelt for brudd på tillatelsen, sa Harald Stabell.

– Gjorde ikke alt

Statsadvokat Katharina Rise fasthold påstanden om at anken forkastes og at lagmannsrettens dom blir stående.

– Politiets rett til å gripe inn må vurderes på stedet og ikke av at det senere viste seg å være brudd på vilkårene, sa hun og mente aksjonistene hadde fått benyttet ytrings- og demonstrasjonsfriheten fullt ut.

Hun argumenterte videre for at aksjonistene ikke har benyttet muligheten til en såkalt midlertidig forføyning fra retten. Dette er en ordning hvor retten kan stoppe et vedtak midlertidig, i påvente av en mer omfattende rettssak om temaet.

– Deres valg om å ikke gå for midlertidig forføyning og ikke etterkomme politiets pålegg er et brudd på spillereglene, sa hun.

Rise mente også at aksjonistene ikke hadde lyktes med aksjonene, da arbeidet kun ble midlertidig stanset.

Aksjonistene mente på sin side at de var vellykket da de fikk medieoppmerksomhet om saken og bruddene på tillatelsen.

Det er ventet at Høyesterett konkluderer i saken i løpet av en ukes tid.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere