RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Filmmusikkens mester


LYD OG BILDE: Quentin Tarantino bak kameraet under innspillingen av "Inglourious Basterds". I forberedelsene til alle hans filmer står musikkvalget helt sentralt. (Foto: Filmweb)
LYD OG BILDE: Quentin Tarantino bak kameraet under innspillingen av "Inglourious Basterds". I forberedelsene til alle hans filmer står musikkvalget helt sentralt. (Foto: Filmweb)
Å få forhåndsomtale før man slipper en film bare på grunn av musikken, er noe regissør Quentin Tarantino er ganske alene om.

Da "Inglourious Basterds" ble vist på Cannesfestivalen i mai, ble også soundtracklisten lekket til blant annet filmryktebørsen aintitcool.com. MTV.com, imdb.com og en rekke andre nettsteder plukket opp nyheten, og publiserte listen.

Det knytter seg nemlig stor spenning til Tarantinos valg av musikk til sine filmer.

Ingen andre filmsoundtrack har vært i nærheten av å ha den innflytelsen på popkulturen som Tarantinos har hatt.

Musikken fra "Pulp Fiction" satte standard for hva som var kult på 90-tallet, fikk folk til å tviste igjen og gjennopplivet surfrocksjangeren på egenhånd.

Urge Overkill fikk ny popularitet, siden de bidro med en coverversjon av Neil Diamonds "Girl, You'll be a woman soon".

Kool & the Gang fikk en ny vår etter at Tarantino dro "Jungle Boogie" frem i lyset igjen.

Ekstra dimensjon

– Musikken han bruker tilfører en ekstra dimensjon til den nerdete forkjærligheten for popkultur som gjennomsyrer filmene hans, forklarer musikkjournalist Conrad Armeta i en lengre analyse av soundtrackene til Tarantino på musikknettstedet cokemachineglow.com.

– Den lidenskapen samleren og kjenneren Tarantino har for musikk er smittsom, og han gir ofte glemte låter nytt liv blant hipstere.

– Samtidig fungerer låtene som et hemmelig håndtrykk mellom ham og andre musikknerder.

Bortsett fra noen korte unntak på soundtracket til "Kill Bill: Vol. 1" har Tarantino aldri benyttet seg av musikk som er komponert spesielt til filmene hans.

Han hadde tenkt til å gjøre et unntak med "Inglourious Basterds", og bad Ennio Morricone om å lage originalmusikk. Morricone har laget musikk til filmer som "En neve dollar" og "Den gode, den onde og den grusomme".

Men Morricone måtte droppe prosjektet på grunn av andre oppdrag, uten at det hindret Tarantino i å bruke musikken hans.

Han valgte bare låter fra andre filmer, som "The Big Gundown" og "The Return of Ringo" (noe av den samme Morricone-musikken kan forøvrig høres i "Kill Bill: Vol. 2").

Tarantino har utelukkende valgt musikk fra andre filmer som soundtrack til "Basterds". Det er litt uvanlig, for han pleier å plukke fritt fra alle sjangre.

Tilfeldig

Stort sett kommer musikken fra hans egen platesamling, men innimellom har han lyttet til forslag fra venner og kjente.

Og iblant er det helt tilfeldig hva som kommer med. "Woo Hoo" med bandet 5, 6, 7, 8's, som er med i "Showdown at the House of Blue Leaves"-kapittelet i "Kill Bill: Vol. 1", hørte han i en bruktbutikk i Tokyo.

Tarantino likte umiddelbart det han hørte, og spurte damen bak kassen hva dette var for noe.

Hun viste ham coveret, og Tarantino ville kjøpe. Det turte ikke ekspeditrisen å tillate, fordi sjefen hennes ikke var på jobb. Men hun ombestemte seg da Tarantino tilbød henne dobbel pris for CDen.

Tilfeldigheten sørget for at The 5, 6, 7, 8's fikk en rolle i filmen, samt en fanskare i Vesten.

Gir personlighet

– Noe av det første jeg gjør når jeg skriver manus til en ny film, er å gå igjennom platesamlingen min.

– Jeg prøver alltid å finne personligheten til filmen gjennom musikk, og det første jeg leter etter er låta jeg vil åpne filmen med. Den er veldig viktig, for den setter hele tonen for filmen, forteller Tarantino til nettstedet tarantino.info.

Da han laget Pulp Fiction falt valget på surfrockelåta "Misirlou" av Dick Dale and his Deltones.

– Den låta er så intens. Den utfordrer publikum, og filmen får med en gang mye å leve opp til. Det er som å si "Dette er noe stort!", mener kultregissøren.

Det er åpenbart at Tarantinos forhold til musikk er med på å forme filmene hans. Låtene skal enten kle scenene – eller være grelle kontraster.

– Noe av det aller kuleste med musikk i filmer, er at hvis du velger den riktige sangen, vil publikum aldri kunne høre den uten å tenke på den scenen hvor låta ble brukt, sier Tarantino.

Skar av øret

Et godt eksempel på det, må være den legendariske scenen i "Reservoir Dogs" hvor Mr. Blonde (Michael Madsen) skjærer øret av en stakkars politimann mens han synger og danser til "Stuck in the Middle with you" av Stealers Wheel.

– Jeg vet egentlig ikke om Gerry Rafferty (vokalist i Stealers Wheel. journ. anm) satte pris på at jeg brukte låta hans i den sammenhengen. Antagelig gjorde han ikke det.

Tarantino-fansen derimot, de elsket det.

Soundtracket til "Inglourious Basterds" (ja, det staves sånn) slippes 21. august, samme dag som filmen har premiere.

Kilder: wikipedia.org, tarantino.info og imdb.com

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere