Flott forslag om omsorgstelefon

I Akersposten 9. november kunne vi lese om Ullern Høyres Carl Oscar Pedersen sitt forslag om omsorgstelefon, en servicetelefon som kan lede innbyggere som trenger omsorgstjenester i Oslo kommune gjennom villniset av tilbud og kontakter.
"Det er mange av oss som ikke forstår hvor vanskelig dette kan være før man står midt oppe i det selv", sier Carl Oscar Pedersen. Så sant som det er sagt! Egenerfaring gir ofte svært god innsikt i hva som ikke fungerer i praksis. Med en bibliotekarbakgrunn og erfaring med rådville boklånere, skjønner jeg også godt hva han mener når han sammenlikner med å lete etter en bok i biblioteket uten å vite hvor man skal begynne.

Dessverre har jeg selv erfaring med en sak i kommunen og en bydel som ble et eneste langt mareritt i våken tilstand. Jeg ble stadig henvist til andre enn den jeg var blitt satt over til, men som igjen henviste videre, og så videre, og videre, for så igjen å ende hos den første. Så ny runde igjen. Jeg opplevde nok at det skortet en hel del på evnen til veiledning og helhetstenkning i min unike sak fra ansatte i kommune og bydel. At det kan være problemer med å nå fram i byråkratiet, vet alle, men noen grenser må det være. Menneskelige og økonomiske ressurser kan utvilsomt brukes mer rasjonelt og konstruktivt enn å kaste folk fram og tilbake mellom etat og etat, avdeling og avdeling. Jeg tror jeg en dag ringte minst tyve ulike personer. Og tenk om jeg i tillegg ikke hadde forstått og snakket flytende norsk...
Noen er mer avhengig av kommunens tjenester enn andre, og det kan oppstå ekstrem fortvilelse hos mennesker som fra før er sårbare og i en avmektig livssituasjon, når de kanskje også opplever å ikke nå fram til noen. Omsorgstjenester som i praksis blir utilgjengelige for dem som trenger dem, blir alt annet enn omsorg. Så dette forslaget er meget bra.

Sigrun Tømmerås
Skøyen

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.