*Nettavisen* Nyheter.

Forkledd reklame?

LAMBERTSETERUNGDOM: Ungdommene i 10. trinn ved Lambertseter skole er ikke imponert over DNBs skoleopplegg for å forberede dem på et ansvarsbevisst økonomisk liv. F.v. Martin, Veronika, Fardowsa og Marcus. Foto: Foto: Linn Husby

DNB gir økonomiundervisning til de unge. Unyttig reklame, mener ungdommene selv.

LAMBERTSETER: 50 tiendeklassinger fra Lambertseter skole var onsdag 28. mars en del av bankens årlige arrangement for ungdomsskoleklasser kalt «skoleuka». Disse ukene tar banken imot rundt 100 elever hver dag, et opplegg de har kjørt i de siste fire årene.

Formålet er å tilby elevene en innføring i privatøkonomi, fra bankens ståsted.

– Lite relevant

15-16 åringene ved Lambertseter ungdomsskole føler derimot ikke at innsikten i økonomien er blitt noe bedre etter besøket.

– Dette var ikke helt for 15-årig ungdom, og mange bare datt av fordi det var så vanskelig å henge med. Og lite relevant for oss, sier Veronika Miljkovic (15).

Hun får støtte fra de andre klassevennene Fardowsa Canbi (15), Martin Sommerseth (16) og Marcus Voll (16).

LES OGSÅ: FIRE I FARTA: Slik er ungdommenes økonomi

«Reklamegreie»

– De var mye uviktig informasjon om skatter og hva slags bilforsikring det er lurt å ha. Men det er det jo mamma og pappa som bestemmer, sier Fardowsa.

Ungdommene forteller at de ble vist mange nettsider der man kunne regne ut skatten sin ut i fra hvor mye man tjener og at dette ble eksemplifisert med mange tall og vanskelige begreper.

– Det var mer en reklamegreie for egen bank. De spurte jo om hvor mange av oss som hadde konto i DNB, for eksempel, sier Fardowsa.

Hensikt å informere

DnB selv forteller at de med dette ønsker å gi skoleungdommen en innføring i personlig økonomi, sparing og lån, og mener de tilbyr elevene et opplæringsopplegg som er utviklet for klassetrinnenes læreplaner.

– Vi har bygd opp et program som er ment å supplere læreplanen i ungdomsskolen. Hvis ungdommen synes dette ble for vanskelig, så tar vi selvsagt dette til oss, men så sier dette også litt om kunnskapsnivået, sier leder for eventkommunikasjon og ansvarlig for ”DNBs skoleuker” Sigrid Tofte Røiri.

Hun forteller at de også har brukt eksempler fra dagliglivet for å gjøre det tydeligere.

– Grunnen til at vi gjør dette for ungdomsskolen og begynnelsen av videregående, er at det er nettopp i denne tiden de begynner å få erfaring med egen pengebruk, understreker hun.

Reklame?

Hun påpeker at hun gjerne tar tilbakemeldingene om dette til etterretning, men vil ikke være med på at banken gjør dette primært som et markedsføringstiltak.

– Reklame er ikke primært grunnen til at vi gjør dette, vi har lagt opp til å lære de unge om sparing basert på noen eksempler rundt det å kjøpe på salg, prosentregning, og småforbruket av penger hver dag. Men vi viser jo også løsningene til DNB, og vår sms-løsning, for eksempel. Det er en selvfølge å ta utgangspunkt i vår sak. Hovedessensen vår er derimot økonomiopplæring, sier hun og tilføyer:

– Jeg mener at vi i alle fall tar et ansvar. Det vil også bli et samfunnsproblem og ikke minst et bankproblem hvis man ikke får denne kunnskapen inn tidlig. Når man ikke tar det inn i skolen, så må vi ta en rolle i det, sier hun.

Betalingsanmerkninger på pensum

DNB påpeker også at de synes det nå er på tide å få inn kunnskapen om sparing, lån og privatøkonomi i skolen.

– Halvparten av dagens unge kjenner ikke konsekvensene av å få en betalingsanmerkning. Det er nå på høy tid at privatøkonomi tas inn i grunnskolens pensum, mener banksjef Arne B Larsen i DNB på Nordstrand.

Mattelærer ved Lambertseter ungdomsskole er enig, men stiller seg likevel undrende til DNBs opplegg, som han selv var med på.

– Det er viktig å få inn mer om privatøkonom i skolen, men det opplegget hos DNB i går må det gjøres noe med, sier Anders Bille, ungdomsskolelærer i matte på 10. trinn, som ikke ønsker å uttale seg noe mer konkret om saken.

Bananflue-bok

Elevene fikk også med seg en bok som er beregnet på ungdom som skal flytte hjemmefra. Tips om «Hvordan få bort bananfluer» og «Lær deg å knytte slipsknuten» var totalt unyttige for 15-16-åringene.

– Når vi flytter for oss selv, er jo kanskje dette mer relevant, men nå er det jo ikke akkurat slike tips vi trenger.

– Men er ikke dette med tanke på hva som møter dere i fremtiden?

– Det er jo ikke noen vits i å vente til vi er 30 år gamle, til vi kan få bruk for tipsene, sier Marcus (16).

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.