Fornøyelig futt

– Prøv en champagne fra en av de små produsentene. Den koster halvparten, men er vel så god, tipser champagneforfatter Geir Gjerdrum (t.v.).

– Prøv en champagne fra en av de små produsentene. Den koster halvparten, men er vel så god, tipser champagneforfatter Geir Gjerdrum (t.v.). Foto: Foto: Carl Martin Nordby

Champagne passer folk flest – både til hverdags og fest.

Klikk på bildet for å forstørre.

– Champagne passer til alt – alt utenom biff og begravelser, mener forfatter og vinimportør Geir Gjerdrum (til venstre). Champagneria-eier Geir Hagbarth Andresen (venstre) stemmer i: – Alle kan drikke champagne!

Klikk på bildet for å forstørre.

– Man blir fullere av champagne. Det er antakelig på grunn av boblene, sier Geir Gjerdrum (til venstre). Geir Hagbarth Andresen fra Champagneria bifaller: – Dessuten blir man morsom av champagne – man blir så lett i steget liksom!

Klikk på bildet for å forstørre.

– Vri metallstrengen, hold på korken og skru flaska. Da kommer korken ut med et korrekt lite «psjt», underviser Geir Hagbarth Andresen på Champagneria.

Klikk på bildet for å forstørre.

Champagne drikkes best av tulipanformede glass. Disse samler nemlig både bobler og aroma.

Klikk på bildet for å forstørre.

Om du ikke drikker opp hele flaska, kan restene stå i kjøleskapet et par dager. Sett gjerne en champagnestopper – en plastpropp – i tuten. Da holder champagnen seg sprudlende lenger.

«Jeg drikker min champagne når jeg er glad og når jeg er trist. Noen ganger drikker jeg den når jeg er alene. Har jeg selskap, anser jeg den som obligatorisk. Jeg nipper til den når jeg ikke er sulten og drikker den når jeg er det. Ellers rører jeg den aldri – bortsett fra når jeg er tørst.»

Alle anledninger

Lily Bollinger, fordums leder av champagnehuset Bollinger, får sin fulle støtte fra vinimportør og forfatter av boka «Champagne – vinen bak glamouren», Geir Gjerdrum:

– Ikke spar champagnen til 17. mai og nyttårsaften. Ta et glass på en mandag. Drikk champagne til spekematen. Og fortsett gjerne etter middagen, tipser han.

– Champagne passer til alt – alltid!

Dyr merkevare

Champagne er musserende vin produsert i Champagne-regionen nord i Frankrike. Vinen er laget etter strenge regler, og det er bare noen få druetyper som er tillatt brukt. De store klassiske champagnehusene har lenge vært enerådende, men flere småprodusenter er de siste årene blitt populære.

– De store kommersielle produsentene er uforholdsmessig dyre. Du betaler så mye for merkevaren, forklarer Geir Gjerdrum.

Eieren av Champagneria – den boblededikerte baren i Oslo – Geir Hagbarth Andresen, bifaller:

– De dyreste merkene er ikke nødvendigvis de beste. Glem snobberiet – du trenger bare være glad i vin. Prøv en med bobler da vel?

Tørr kvalitet

Vin med futt fås i flere kvaliteter. Champagne selges som vintage – årgangschampagne, eller non-vintage – enkel standardchampagne som ikke er lagret.

– Du kan også lagre den selv. Kjøp et par flasker champagne, og legg én mørkt og kjølig et par år, oppfordrer Geir Gjerdrum.

– Da vil du kjenne at den er blitt helt annerledes – og mye bedre!

Champagne er dessuten tilsatt forskjellig mengde sukker, og den med minst sukker – den tørre – er best, skal vi tro ekspertene.

– Noen champagner tilsettes sukkerblandinger for å skjule ringere kvalitet, forklarer Gjerdrum.

– Den tørre, usøtede varianten er derfor ofte best. Den er nemlig renest og friskest.

Stillferdig sukking

Når du skal drikke champagne, bør du glemme store smell og sløsende spruting. Korken skal ikke i taket når du åpner flaska, og boblene bør ikke ristes ut.

– Fjern folien rundt korken, og drei metallåsen seks ganger rundt, mens du holder tommelen oppå korken. Så tar du tak i korken, og vrir flaska i bunnen, forklarer Champagneria-sjefen, mens korken smetter ut med et stillferdig «psjt».

Forfatter Geir Gjerdrum sekunderer ivrig:

– Den gamle engelske overklassen sa at det skulle låte som «et sukk fra en fornøyd kvinne», blunker han, og finner fram riktige glass til nytelsen.

Høye tulipanformede glass passer best til champagne. I disse samles aromaen, og smaksopplevelsen blir dermed bedre.

– Har du ikke champagneglass kan du alltids bruke rødvinsglass, tipser Gjerdrum.

– Det fungerer bra – særlig hvis du har champagne av god kvalitet.

Kjølige bobler

Champagne bør serveres avkjølt, men dropp kjøling blant melk og salami.

– Det er for kaldt i kjøleskapet. Bruk heller en bøtte med isvann. Det går dessuten mye kjappere, råder Geir Hagbarth Andresen på Champagneria.

Vil du spare boblene i en allerede åpnet flaske, kan du imidlertid sette den i kjøleskapet et par dager.

– Men bruk champagnestopper. Da blir ikke vinen helt død, anbefaler Andresen, og knepper på en plastpropp.

Geir Gjerdrum ser på den halvfulle flaska, og humrer uforstående:

– Spare? Hva slags folk drikker ikke opp champagnen sin?

Regionale bobler

Champagne er musserende vin fra det nordfranske distriktet Champagne. Bare tre forskjellige druer er tillatt i fremstillingen av vinen: Chardonnay (hvit drue), Pinot Meunier (rød drue) og Pinot Noir (rød drue). Druetypene brukes både hver for seg, og blandet. Ekte champagne lages dessuten etter strenge regler for både dyrking, innhøsting og lagring.

Cremant er musserende vin laget på «champagnemetoden», men utenfor Champagne-distriktet. Cremante lages i Frankrike og Luxemburg.

Cava er musserende vin fra Spania. Vinen har opphav i Catalonia, og produseres for det meste av druene Parellada, Macabeo og Xarel-lo. Chardonnay-, Monastrell- og Pinot Noir-druer er også tillat brukt. Vinen lages etter «champagnemetoden».

Spumante er italiensk musserende vin. Kjente spumanter er Asti og Prosecco. Asti er en søt, musserende vin med lavt alkoholinnhold. Vinen lages helst på Muskatdruen, i provinsen Asti i Piemonte. Prosecco derimot er en tørr, musserende vin produsert av hvite Prosecco-druer fra Veneto-distriktet. Spumante produseres ved «metodo Italiano», eller «charmatprosessen».

Sekt er musserende vin fra Tyskland. Vinen lages gjerne på Riesling-, Pinot Blanc-, Pinot Gris- og Pinot Noir-druer. Om lag 95 prosent lages etter den «italienske metoden», og cirka fem prosent etter «champagnemetoden».

Kilder: Wikipedia, «Champagne – vinen bak glamouren»

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.