RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Fra business til blues

Etter at firmaet hans gikk konkurs, gikk Jan-Otto Fauske på en smell. Slikt blir det mye god poesi av.

GRÜNERLØKKA/Veitvet: Livet har lært meg en lekse eller to. Mat nytes best sammen med en eller to. Den andre er at man skiter best. Når man er alene på do.

Enkelt og greit

Diktet En lekse eller to er typisk for Jan-Otto Fauskes diktning. Ikke at dikteren fra Veitvet skriver om dritt, men det er enkelt og forståelig. Og helt bevisst.
Det er vel nesten som å banne i kirka, men jeg har diskutert dette med en del poeter. Jeg synes noen ganger at poesi blir altfor mystisk. Hvis det blir sånn at man ikke forstår noe av det som er skrevet, da blir det meningsløst. Noen kaller kanskje mitt språk naivt, men det er helt bevisst, sier Fauske, som har tror på at den litt naive poesien når fram til folk.
Sannheten er kort og grei, og det er dypt nok, sier han.

Falt av karusellen

Jan-Otto Fauske drikker kakao på Petrus på Grünerløkka. Det er ikke første gangen. Flere av diktene i debutboka Regnbuedans, som ble sluppet i januar ble til nettopp her. Etter å ha tråkka sine barnesko på Veitvet, bor nemlig Fauske nå rett rundt hjørnet for den tradisjonsrike kafeen på Grünerløkka, og da han for et par år siden ble arbeidsledig var nærmiljøet et naturlig tilholdssted. Fauske har nemlig gjort mye i livet før han ble dikter. I mange år var han bedriftsleder med over hundre ansatte. Men så gikk firmaet konkurs, og plutselig befant han seg i en ny livssituasjon.
Det ble litt tid til ettertanke. Jeg satt på nok av materielle goder, men plutselig kom det ingenting inn. Det var en helt annen verden enn den jeg hadde dulla rundt i til da. Jeg gikk rett og slett ned i kjelleren, sier han, men legger til at i ettertid har smellen ikke bare vært vond.
Nå har jeg vondt av dem som fortsatt må være med på karusellen, og som må levere og prestere hele tida, sier Fauske, som nå trives aller best med blokk og penn. Eller aller helst med blyant.
Jeg har alltid en eske med nyspissa blyanter med meg. Jeg er skeivhendt, så jeg må bruke blyant, for jeg ble så lei av å alltid ha blekk på hånda når jeg skrev, ler han.

Dikt som kamera

Jan-Otto Fauske har utvilsomt hatt et innholdsrikt liv før han ga seg hen til poesien. Så da han begynte å skrive hadde han nok av materiale å ta av. Selv hevder han at diktningen er hentet fra egne og andres erfaringer gjennom et 55 år langt liv. Og her er alt fra det nære til det samfunnskritiske.
Jeg prøver å beskrive stemninger, man kan godt si at jeg bruker poesien som kamera. Tittelen på boka er Regnbuedans, og det sier noe om det vi opplever i livet. Hvis man ser livet som en regnbue fra ende til annen, sier han om debutboka, som har dikt om alt fra alkoholisme og forsmådd kjærlighet til justismordet på Fritz Moen og diktet Korridor highway sixty one, som handler om gamle Jack på tur med harleyrullatoren i korridoren på Sofienberghjemmet.
Det er litt blues over det tror jeg. Man kan godt si at jeg skriver blues. Også er det et spenn som gjør at jeg føler jeg forsvarer tittelen, sier Jan-Otto Fauske. Og det er litt blues over det. En dikter med en kakao og en eske med blyanter på en brun kafé på Løkka.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere