*Nettavisen* Nyheter.

Fra dalen til Øya

Som idrettsutøver ble Stein Arne Blomseth kalt "Mini". Nå står mannen fra Ammerud bak en av de største musikkopplevelsene i Oslo.

Sentrum: Det går ikke heis helt opp Øyafestivalens kontorer i Olav V gate. Man går trappene den siste etasjen hvor en håndfull fulltidsansatte opptar små "glassbur" og en diger terrasse. Røyklukta henger tungt i lufta, det er bare noen få dager til musikken braker løs og det er mye som skal gjøres.
I det første avluket til venstre sitter Stein Arne Blomseth. Han er oppvokst på Ammerud og Rødtvet, og er daglig leder for festivalen som har vokst seg større og større siden den begynte i 1999.
Blomseth har vært med siden festivalens debut på Kalvøya og fulgt dens inntog i Middelalderparken med utsolgte dager lenge før første akkord er spilt.
Det har vært utrolig gøy. Vi hadde jo håpet på at festivalens popularitet skulle øke langsomt, men etter vi flyttet den til byen eksploderte interessen. Publikumsantallet har føket i været, og vi er nå på det stadiet at vi forventer at det blir utsolgt, og det er en utrolig bra følelse, forteller Blomseth.
Sola skinner ute på terrassen med utsikt over hele byen. Med traktorbrillene på og en pakke sigaretter på bordet forteller Blomseth at alt er stort sett under kontroll før festivalstart, men at det blir lange dager på kontoret.
Stressnivået er alltid der, men nå blir det jo utsolgt på forhånd så man slipper den bekymringen. Samme hva som skjer nå så kan det jo ikke gå rett til helvete, sier han.
Egentlig er vel stress et ganske negativt ord, jeg vil heller si hektisk. Første året var det helt ekstremt. Ingen av oss hadde peil på hva vi skulle gjøre. Alle hadde jo arrangert konserter på småsteder, men ingen hadde hatt ansvaret for en festival før.

Annerledes

Øya startet som en musikkarena hvor norske band kunne få spille. Mens andre festivaler fokuserte på større internasjonale artister skulle Øya vise hva det norske musikkbildet egentlig hadde å by på.
Men selv om Øya nå trekker større internasjonale navn, er det norske artister som utgjør hoveddelen av festivalprogrammet.
Vi liker oss veldig bra der vi er nå. Mange av de nå større, norske bandene som Madrugada, Glucifer og Big Bang, var jo nesten fullstendig ukjente navn da de spilte første gang. Det er ingen målsetting å ha en svær festival, vi vil bare ha en som er bra hele tiden, sier Blomseth.

Idrett

Selv om musikkinteressen alltid var tilstede, var det idretten som først og fremst opptok Blomseth gjennom oppveksten. Han fulgte stobroren inn i idretten og fikk derfor tildelt kallenavnet "Mini" av brorens venner.
Men etter hvert ble det mindre tid i SF Greis klubblokaler og mer konsertarenaer som ble det foretrukne oppholdsstedet til Blomseth.
Jeg hadde jo holdt så mye på med idrett at jeg ble vel litt lei, forteller han.
Nå er det Øyafestivalen på heltid, og Blomseth at det er teaminnsatsen som gjør festivalen til den suksessen den har blitt.
Vi er en gjeng som gjør ting sammen, ikke alt hviler på meg og alle store avgjørelser tar vi sammen, sier Blomseth, som håper fjorårets festivalsuksess også viser seg i år.
Forhåpentligvis kan jeg være stolt over en utrolig bra gjennomført festival. I fjor virket det som alle trivdes, både artister og publikum, og stemningen var bare utrolig bra.

Annonsebilag