Fra New Zealand til Katta

Kaja Aas Ahnfelt er kommet tilbake til Oslo katedralskole, etter ett år som utvekslingsstudent i New Zealand. Jeg fikk en forkjærlighet for gresskar og paier, og har fått lyst til å reise mer, sier Kaja.

ST. HANSHAUGEN: Jeg hadde en god venninne som jobbet i Youth for understanding, og det var gjennom henne jeg fikk høre om det hele, sier Kaja. Hun holder for tiden på med iherdige teaterøvelser, med gjengen i Katta-teateret, som setter opp A Clockwork Orange på nyåret. Lokalavisens journalist tok en prat med henne mellom to prøver.

Jeg drev med drama på skolen i New Zealand også, sier Kaja. Hun synes året som utvekslingsstudent har gitt henne mye, og ville aldri i livet ha byttet det mot noe annet.


Nytt syn

Jeg har vokst, og funnet meg selv på en måte, sier Kaja. Hun har opplevd mye i en ekspressfart, og har så vidt fått tid til å innrette seg til det norske skolesystemet igjen. Kaja valgte seg til New Zealand, fordi hun har en tante hun kjenner der.

Jeg var der da jeg var ni, sier hun. Kaja så på reisen til New Zealand som en genial mulighet til å oppleve noe nytt og spennende, og bli ordentlig kjent med familien sin.

Jeg gikk på ren jenteskole med 2000 elever, hvor uniform var påkrevd, sier hun. Hun lærte om maori kulturen, og fikk et nytt syn på skolesystemet.


Åpent

Det var så mye mer åpent på skolen der, sier hun. Kaja forteller at puggekulturen man har på skolen i Norge, ikke eksisterer i New Zealand. Det var først og fremst mer refleksjon rundt det man lærte, hvor man praktiserte lærdommen gjennom essayskriving.

Fagene var mer samkjørte, sier Kaja. Hun hadde heller ingen problemer med å gå i skoleuniform, noe hun synes den norske skolen også bør innføre. Av gastronomiske overraskelser forteller Kaja at hun ble vant til å spise gresskar og paier. Hun anbefaler alle ungdommer å komme seg ut et år, for å lære mer om seg selv, og et annet land og kultur.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.