RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Fra tømmerstue til to bydeler- Nordstrand-navnets spredning

Byarkivet (Oslo kommune) utgir et blad som heter Tobias. Dagens "Aktuelle Historie" er en artikkel i Tobias nr. 1 fra 2001. Det er Leif Thingsrud som er forfatteren.

Nordstrand var opprinnelig navnet på ei lita tømmerstue som lå der Nordstrandveien og Mosseveien møtes. Navnet hadde tydeligvis god klang, for det spredte seg slik at de gamle stedsnavnene i området rundt ble glemt. Etter et snaut hundreår nådde navnet helt sør til kommunegrensa mot Oppegård.
Før Ljabruchausséen, den nåværende Mosseveien, ble bygd i 1860, var skråningen fra Bunnefjorden opp til Nordstrandplatået nesten helt ubebygd. Det fantes noen gamle fiskerstuer på Ormsund og Bekkelaget, og noen få velstående hadde bygd seg sommerhus på de innerste øyene og i noen av vikene. Men ellers var det bare bergknatter og furutrær. Oppe på platået lå det flere gårder, og mellom disse gikk Ekebergveien, som var hovedvei sørover fra Kristiania.
Byggingen av Ljabruchausséen skjedde for at de veifarende skulle slippe de bratte og svingete bakkene opp fra Gamlebyen til Ekeberg. Anlegget åpnet muligheter for dem som ville bygge villaer i friske og landlige omgivelser. Det var først og fremst byens solide borgerskap som benyttet den muligheten, men etter hvert trakk veien også en del næringsvirksomhet med seg. Og det ga rom for folk i mer jevne kår.

Landskap med tømmervillaer

Området mellom Støttumveien og Nielsenbakken hørte den gang til garden Vestre Seter. Det ble kalt Seterstranda. På Vibe og Irgens kart fra 1844 kan man se at det helt i nord, ved Kastellbekken, lå en plass kalt Flauet, men ellers var det ikke ett hus nedover stranda.
Men kartet slutter midt på Seterstranda, og like sønnafor kan det ha vært noen hus. I 1860 besiktiget lensmann Hjorth og hans takstmenn ei lita tømmerstue og ei smie på Seterstranda. Smeden Gullik Iversen ønsket å få disse husene innlemmet i brannkassa.
Navnet Nordstrand dukker for første gang opp i en branntakstprotokoll i 1863. Eieren av Vestre Seter, Johan Berntsen, viste da fram et lite kvadratisk tømmerhus på Seterstranda til taksering. Som med Iversens hus var det ingen annen bebyggelse på flere hundre alens avstand. Navnet henspeiler sannsynligvis på at stua lå på den nordre delen av Seterstranda.
Det skulle straks bli mer bebyggelse. I 1864 ble den gamle kjerreveien fra Munkerud gård forbi VestSeter og ned til Seterstranda opparbeidet, og det ble oppført et sagbruk der nede. Veien het lenge Seterveien, men ble i 1904 omdøpt til Nordstrandveien. Omtrent på den tiden fikk også overrettssakfører Olsen opp sin leiegård Bergli sør for Nordstrand.
På 1870-tallet kom det opp noen få hus til, og 1880-årene ble det hamret og saget bortetter hele lia. Og nå var det ikke snakk om tømmerstuer for utleie til anleggsarbeidere. Villa etter villa tok form, og gode Kristiania-borgere flyttet ut til Fagerli, Furulund, Nordberg, Skogli, Sjølyst, Furubakken, Fjellhøy og hva de nå het alle sammen.
Johan Berntsen solgte Nordstrand til buntmaker H. Nygaard tidlig på 1870-tallet. Samtidig oppførte han nye hus like på nordsida. Dette stedet kalte han Dal. Nygaard fikk Nordstrand skyldsatt og bygget etter hvert flere hus der, men ble ikke sittende lenge med eiendommen. Matrikkelen av 1886 nevner Jørgen Olsen som eier, og skylda tyder på at det ikke dreide seg om mer enn fem-seks mål. Hoveddelen av eiendommen har adresse Mosseveien 196 i dag.
I 1879 sto Østfoldbanen ferdig, og året etter ble det opprettet en liten holdeplass der linja krysset Seterveien. Denne ble etter hvert oppgradert til stoppested med navnet Nordstrand, og i 1900 til stasjon. Holdeplassen gjorde Nordstrand til et lite knutepunkt, og i 1881 ble Seterstranden landhandel og bakeri startet. Det lå på nedsiden av Mosseveien vis-à-vis husene på Nordstrand.
Det økende folketallet i området medførte også at stedet måtte få politi. I 1891 kjøpte kommunen bebyggelsen på Dal og gjorde hovedhuset om til politistasjon. Denne fikk navnet "Nordstrand politistasjon". Eiendommen har i dag adresse Mosseveien 188.

Søndre Aker blir Nordstrand

Holdeplassen på jernbanen og politistasjonen gjorde Nordstrand til det alminnelige navnet på Seterstranda og lia ovenfor. Men navnet skulle raskt spre seg videre.
I et par mannsaldre hadde folket på Nordstrand-platået eller Ekeberg-fjerdingen, som det ble kalt tidlig på 1800-tallet søkt kirke i hospitalskirken i Gamlebyen. Etter at Østre Aker kirke sto ferdig i 1860, skulle de i stedet søke dit. Det medførte mye lengre kirkevei, og allerede før delingen var gjennomført var en komité i gang med planleggingen av et kapell. Det var stor uenighet om hvor dette skulle plasseres, men til slutt valgte man å bygge på Lensmannsseter, rett øst for Vestre Seter.
Kapellet ble innviet i 1866 og etter kort tid fikk det navnet "Sæter kapell", men folk gikk etter hvert over til å kalle det Nordstrand kapell. Da Østre Aker prestegjeld ble delt i 1905, var det ingen diskusjon om navnet på det nye prestegjeldet. Komitéen, som hadde forberedt saken, foreslo å kalle det Nordstrand, og i sognestyret var det ingen som dissenterte på det. Kapellet ble dermed omdøpt til Nordstrand kirke.
Nordstrand-navnet hadde på det tidspunktet erstattet Seter-navnet i de fleste sammenhenger. Og flere skulle komme. Nordstrand skole ble bygd i 1914. Den private realskolen på Seter fikk navnet Nordstrand Middelskole da kommunen kjøpte den i 1917, men akkurat det navnevalget skyldtes nok også at skolen skulle betjene hele prestegjeldet. Seter-navnet forsvant imidlertid ikke helt, men det brukes i dag bare om bebyggelsen rundt Seter stasjon på Ekebergbanen.
Andre navnsettinger viser med all tydelighet at navnet på prestegjeldet raskt slo gjennom som navn på hele den sørligste delen av Aker fra bygrensa i nord, langs Østensjøvannet i nordøst, Østmarka i sørøst og grensa til Oppegård i sør.

Navn med status

Fra tømmervillaenes unge dager hadde strøket omkring Nordstrand stasjon hatt et solid borgerlig preg. Etter hvert begynte det rett nok også å komme opp en del villaer langs fjorden på den andre siden av byen, på Bestum og Sollerud, og å bo på vestkanten ble regnet som "fint". Men Nordstrand beholdt sitt preg. Og når bebyggelsen spredte seg langs Solveien og de mange mindre veiene oppe på platået, så var det ingen tvil: Man bodde på Nordstrand.
Også i andre sammenhenger slo navnet gjennom. Nordstrands Blad begynte sine utgivelser i 1925, og Nordstrand Idrettsforening antas å ha startet opp i 1909. Tidligere eksisterte det en fotballklubb som het Grane, og skiklubben Freidig hadde noe aktivitet helt til den gikk inn i Nordstrand IF i 1919.
Det var derfor helt naturlig at man når bystyret i desember 1972 vedtok å opprette en ordning med politiske bydeler, at den vestre delen av Nordstrandplatået fikk navnet Nordstrand. Men samtidig ble det også opprettet en bydel med navnet "Søndre Nordstrand". Den omfattet de tre sørligste kretsene i det gamle prestegjeldet, i all hovedsak sognene Klemetsrud og Hauketo-Prinsdal. Hvorfor ble ikke bydelen kalt Hauketo-Klemetsrud for eksempel? Den første bydelskomitéen, i 1964, som foreslo en inndeling i tjue bydeler, hadde foreslått Ljan som navnet på en bydel som dekket begge de to.
Ved bystyredebatten var navn på bydelene overhodet ikke diskusjonstema. Disse var fastslått i innstillingen, som baserte seg på en grundig rapport utarbeidet av en gruppe ledet av varaordfører Odd Wivegh og hvor firmaet Anderson & Skjånes fungerte som konsulenter og sekretariat. Inndelingene hadde de igjen fra et arbeid av konsulent Andhøi.
Betegnelsen "Søndre Nordstrand" var imidlertid slett ikke noen nykonstruksjon. Allerede i 1952 brukte Teknisk rådmann den i en sak om en kloakkplan for Ljanselvas nedslagsområde. Men det var med bydelsbetegnelsen ble offisiell. I og med at Nordstrand menighet nå er delt, og bydelen rommer de fire prestegjeldene Klemetsrud, Mortensrud, Hauketo-Prinsdal og Holmlia, bør det kunne vurderes et navneskifte. Men på en annen side gir enhver tilknytning til Nordstrand-navnet fortsatt et stenk av bedremannsbydel.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere