RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Fredsflamme på Ekeberg synlig for hele Oslo

Bare en liten vei-stump på Brattlikollen minner oss om Robert Millar. Men hadde det blitt som han ville, hadde vi hatt et stort fredsmonument på Ekeberg.

Robert Millar som var født i Nord-Irland og kom til Norge i 1903, ble en bedre og mer aktiv nordmann enn de aller fleste av sine nye landsmenn. Han bosatte seg på Ryenengen gård, like ved der Brattlikollen stasjon senere kom. Millar stiftet Reisetrafikkforeningen i Oslo, var med å stifte Norges Salgs- og Reklameforbund og var formann i Osloavdelingen i flere år. Han gjorde en banebrytende innsats for denne bransjen og ble landsforbundets første æresmedlem.

Han brukte sine evner, kunnskaper og entusiasme for bevaring av Ekeberg og spesielt Brannfjell som friluftsområder, det er nok takket hans innsats at dissee områdene fremdeles ikke er nedbygget. Robert Millar foreslo et monument på Ekeberg, et monument over "krigstidens avskaffelse", som han uttrykte det. Nordstrands Blad presenterte 13. juni 1953 Millars forslag:


Siden frigjøringen er det reist en lang rekke monumenter og minnetavler over de norske kvinner og menn som ofret livet for frihetskampen. Men ennå gjenstår det å få reist det store Nasjonalmonumentet som det lenge har vært tale om. Oberst Reistad hadde i sin tid framlagt en plan om å plassere Nasjonalmonumentet i forbindelse med en Idrettens Høgskole på Tryvannshøgda. Siden har det vært fremmet andre forslag som gikk ut på å anbringe monumentet enten ved foten av Akershus eller på Karl Johan. Stort sett ser det ut til at man vanskelig kan enes om plasseringen og om å finne en tilfredsstillende løsning på hele spørsmålet. "Nasjonen" har antydet at for den saks skyld kunne man gjerne plassere monumentet utenfor Trondheims Domkirke. Men dette er Robert Millar langt fra enig i. Han har isteden kastet fram en tanke som faktisk er litt av et Colombi egg.

Nasjonalmonumentet bør naturligvis plasseres på Ekebergtoppen, sier han i en samtale med Nordstrands Blad. Her vil det i like høy grad være på historisk grunn, med Gamlebyen like under foten av fjellet. Her er Svenskesletta hvorfra Akershus Slott vis a vis ble bombardert i hine hårde dager, her er Ekebergsletta hvorfra kanonene tordnet i årene 1940-45, her er inngangen til den herlige folkeparken som forutseende menn sikret byen i 1881, og herfra er det utsyn et panorama med fjord og fjell og by og land, legger Robert Millar til. Og så legger han fram så mange vektige argumenter at vi ikke kan annet enn å bli overbevist om denne planens berettigelse.

Ideen har utkrystallisert seg videre hos den gamle hederspasja. Dette skal ikke bare bli et Nasjonalmonument over våre falne og vår frihetskamp, sier han. Det må også være et monument over krigstidens avskaffelse. Derfor skal det være en lysende fakkel og bli en turistattraksjon av de sjeldne. Hvis man bare forstår hvilke enestående muligheter denne planen har, understreker han. Avstanden fra Stortorvet til spissen av Ekebergtoppen (rett opp fra trikkens endestasjon i Gamlebyen) er bare halvparten av distansen fra Stortorvet til Vigelandsanlegget i Frognerparken. Dette med adkomstveien skal vi komme nærmere tilbake til. Først ser vi litt på et forslag som vi har mottatt fra en interessert publisist, hr. Rolf Nysted Heier. Han har tenkt seg Nasjonalmonumentet som en kjempestor klode som er innredet som minnehall omgitt av et utsiktsplatå samt et utsiktstårn og en lysende fredsfakkel. Rundt omkring er det store jordet som allerede i mange år har vært nyttet til møteplasser og store utflukter. Monumentet vil på samme måten som hovedstadens rådhus kunne sees fra alle kanter av byen. Så kommer da spørsmålet: Hvorledes skal en kunne få en tilfredsstillende adkomstvei hit opp?

Jo, sier Robert Millar igjen, dette forslag til plassering av Nasjonalmonumentet er uløselig knyttet til forslaget om boulevardgaten fra Kongsveien-Mosseveien over jernbaneanlegget og fram til jernbanetorget.

Jeg har tidligere i skrift og tegninger framholdt gjennom Nordstrands Blad nødvendigheten av å få en verdig "inngangsportal" ved foten av vår kjære folkepark, og Nordstrands Blad har jo på det kraftigste satt seg imot forslagene om å "kle Ekeberg-fjellet" med fabrikkbygninger og lignende Det har også vært nevnt at plansjef Strøm i sin tid foreslo å plassere en "heis" her, slik at publikum kunne få en bekvem befordring opp på byens mest storartede utsiktspunkt, Ekebergtoppen. I det foreliggende forslag til plassering av Nasjonalmonumentet, er det regnet med en slik heis som kan føre de besøkende opp og ned, og heisen går direkte opp i selve minnehallen. Bare dette vil i seg selv være en turistattraksjon av de sjeldne, sier Millar. Det er grunn til å se med alvor og interesse på denne planen som Robert Millar her legger fram. De tegninger og skisser som vi offentliggjør i forbindelse med denne artikkelen, er ikke ment å være noen endelig utforming av planen, men et grunnlag for videre bearbeidelse. Ideen er i seg selv oppsiktsvekkende god, og den bør kunne realiseres.

Jeg er voldsomt enig med Nordstrands Blad fra 1953, ideen bør realiseres. At monumentet skal være en minnehall, er kanskje ikke aktuelt i dag. La det gjerne være en klode med en kjempefakkel som symboliserer fred for hele verden. La fakkelen være stor så den er synlig for alle i Oslo og alle som kommer for å besøke oss.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere